ZEN og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel
, av Robert M. Pirsig
KAP1:
s14nm: ~Reisen er viktigere enn destinasjonen.
s17m: "Chautauqua"[!]-omreisende folkeakademia[reisende indianere]
s17n: "Hva er siste nytt?"~ Jeg vil heller beskjefte meg med spørsmålet "Hva er det beste?"
s24n: "..all denne teknologien de ikke holdt ut"
[(John og Sylvia) - jeg tror dette har med å være i en av to diametrale tilstander: det å holde seg til noen få rammer som gjør at en kan holde avstand til en forvirrende verden. Eller prøve og feile modus. Tror at dette alltid vil forekomme i større eller mindre grad. Også for andre temaer som hukommelse.]
KAP2:
s29øm: "~Fysiske påkjenninger betyr bare noe hvis sinnsstemningen ikke er som den skal være."
s35m: Mekanikerne: "Jo, de hadde noe med den å gjøre, men de holdt sitt eget jeg utenfor, på avstand, langt vekk"
s36m: "..det gikk opp for meg at det ikke finnes noen håndbok som handler om det som vedlikehold av motorsykler egentlig dreier seg om, den aller viktigste siden ved det, omtanken, engasjementet."
s29øm: "~Fysiske påkjenninger betyr bare noe hvis sinnsstemningen ikke er som den skal være."
s35m: Mekanikerne: "Jo, de hadde noe med den å gjøre, men de holdt sitt eget jeg utenfor, på avstand, langt vekk"
s36m: "..det gikk opp for meg at det ikke finnes noen håndbok som handler om det som vedlikehold av motorsykler egentlig dreier seg om, den aller viktigste siden ved det, omtanken, engasjementet."
KAP8:
s98m: "..en undersøkelse av kunsten å vedlikeholde en motorsykkel er i virkeligheten en undersøkelse av kunsten å tenke rasjonelt."
s98m: "..en undersøkelse av kunsten å vedlikeholde en motorsykkel er i virkeligheten en undersøkelse av kunsten å tenke rasjonelt."
KAP9:
s109n: Induksjon- "å trekke slutninger fra særskilte erfaringer til allmenne sannheter"
Deduksjon- "De begynner med allmenne sannheter og kommer med forutsigelser om særskilte iakttagelser."
s110m: "Et eksperiment er bare mislykket når det ikke bidrar til å etterprøve den hypotesen det er tale om,.."
s109n: Induksjon- "å trekke slutninger fra særskilte erfaringer til allmenne sannheter"
Deduksjon- "De begynner med allmenne sannheter og kommer med forutsigelser om særskilte iakttagelser."
s110m: "Et eksperiment er bare mislykket når det ikke bidrar til å etterprøve den hypotesen det er tale om,.."
Kap11:
S136ø: "Mesteparten av Kants Kritikk av den rene fornuft dreier seg om hvordan denne aprioriske erkjennelsen oppstår og anvendes."
Kap12:
S144ø: I alle de østlige religionene blir det lagt stor vekt på sanskritlæresetningen Tat tvam asi, ”Du er det”, som sier at alt du tror du er og alt du tror du sanser, er ett. Å komme til full innsikt i denne udeleligheten, er å bli opplyst.
Logikken forutsetter et skille mellom subjekt og objekt, derfor er logikken ikke den endelige visdom. Illusjonen om skillet mellom subjekt og objekt kan best fjernes ved å bringe enhver fysisk, åndelig og følelsesmessig aktivitet til opphør. Det finnes mange disipliner for å oppnå dette. En av de viktigste er det som på sanskrit heter dhyana, feilaktig uttalt som ”chan” på kinesisk og deretter som ”zen” på japansk.
Logikken forutsetter et skille mellom subjekt og objekt, derfor er logikken ikke den endelige visdom. Illusjonen om skillet mellom subjekt og objekt kan best fjernes ved å bringe enhver fysisk, åndelig og følelsesmessig aktivitet til opphør. Det finnes mange disipliner for å oppnå dette. En av de viktigste er det som på sanskrit heter dhyana, feilaktig uttalt som ”chan” på kinesisk og deretter som ”zen” på japansk.
Kap13:
S148m:”Fornuftens kirke”
S151ø: Det virkelige universitet er en åndelig tilstand..
(..)Det virkelige universitet er intet annet enn fornuften selv, i vedvarende vekst og utvikling.
S148m:”Fornuftens kirke”
S151ø: Det virkelige universitet er en åndelig tilstand..
(..)Det virkelige universitet er intet annet enn fornuften selv, i vedvarende vekst og utvikling.
Kap14:
S156m: "Det er bedre å reise enn å komme fram"
S168m: "..hvis du må velge mellom et uendelig antall måter å sette den sammen på, da blir du nødt til å ta forholdet mellom deg, maskinen og verden for øvrig med i betraktningen, for det å velge mellom mange valgmuligheter, altså selve kunsten ved arbeidet, det er like avhengig av din sjel og ditt sinn som av det stoffet maskinen er laget av. Det er derfor du trenger fred i sjelen."
S170m: "Det som er galt med teknologien er at den er så fullstendig løsrevet fra alt som har med hjerte og sjel å gjøre. Derfor gjør den seg skyldig i en masse vettløse, heslige gjerninger, av ren uaktsomhet nærmest, og så hater vi den for det."
S171ø: "Det er umulig å løse det med rasjonelle midler av den enkle grunn at det er rasjonaliteten selv som har skapt problemet.(..) Det jeg prøver å si er altså at løsningen på problemet ikke består i å forkaste rasjonaliteten, men å utvide den så den kan bli i stand til å gi de riktige svarene."
S168m: "..hvis du må velge mellom et uendelig antall måter å sette den sammen på, da blir du nødt til å ta forholdet mellom deg, maskinen og verden for øvrig med i betraktningen, for det å velge mellom mange valgmuligheter, altså selve kunsten ved arbeidet, det er like avhengig av din sjel og ditt sinn som av det stoffet maskinen er laget av. Det er derfor du trenger fred i sjelen."
S170m: "Det som er galt med teknologien er at den er så fullstendig løsrevet fra alt som har med hjerte og sjel å gjøre. Derfor gjør den seg skyldig i en masse vettløse, heslige gjerninger, av ren uaktsomhet nærmest, og så hater vi den for det."
S171ø: "Det er umulig å løse det med rasjonelle midler av den enkle grunn at det er rasjonaliteten selv som har skapt problemet.(..) Det jeg prøver å si er altså at løsningen på problemet ikke består i å forkaste rasjonaliteten, men å utvide den så den kan bli i stand til å gi de riktige svarene."
Kap15:
S182n: Krystallisasjonskjernen; Sarah: "Jeg håper De lærer studentene Deres hva kvalitet er."
S185ø: "Pene mennesker hadde pene manerer og snakket og skrev grammatikalsk korrekt. Det var slikt som bestemte om du hørte til overklassen eller ei." [Smålige regler #forventninger..]
S182n: Krystallisasjonskjernen; Sarah: "Jeg håper De lærer studentene Deres hva kvalitet er."
S185ø: "Pene mennesker hadde pene manerer og snakket og skrev grammatikalsk korrekt. Det var slikt som bestemte om du hørte til overklassen eller ei." [Smålige regler #forventninger..]
Kap16:
S193n: "Hun gikk i stå fordi hun forsøkte å gjenta noe hun hadde hørt før når hun skrev, akkurat som han den gang hadde forsøkt å gjenta noe som han på forhånd hadde bestemt seg for å si. Hun klarte ikke å finne på noe å skive om Bozeman fordi hun ikke kunne huske noe hun hadde hørt som hun synes det var verdt å gjenta. Av en eller annen merkelig grunn var hun ikke klar over at hun kunne bruke sine egne øyne og se noe nytt mens hun skrev, uten å måtte skjele til hva som hadde vært sagt før.
Da hun innskrenket det til å dreie seg om en murstein, forsvant sperren,for da ble det så selvinnlysende at hun var nødt til å bruke sine egne øyne på en original og direkte måte.
S193n: "Hun gikk i stå fordi hun forsøkte å gjenta noe hun hadde hørt før når hun skrev, akkurat som han den gang hadde forsøkt å gjenta noe som han på forhånd hadde bestemt seg for å si. Hun klarte ikke å finne på noe å skive om Bozeman fordi hun ikke kunne huske noe hun hadde hørt som hun synes det var verdt å gjenta. Av en eller annen merkelig grunn var hun ikke klar over at hun kunne bruke sine egne øyne og se noe nytt mens hun skrev, uten å måtte skjele til hva som hadde vært sagt før.
Da hun innskrenket det til å dreie seg om en murstein, forsvant sperren,for da ble det så selvinnlysende at hun var nødt til å bruke sine egne øyne på en original og direkte måte.
S194n: "Hele karaktersystemet sto som en klar formaning mot ethvert forsøk på selvstendighet."
S197ø: "En sjelden gang er det noen studenter som faktisk kommer dit for å tilegne seg viten, men alt pugget og alt det rutinemessige ved universitetet får dem raskt til å anlegge en mindre idealistisk innstilling."
S202m: "Det gikk nemlig opp for ham at en av de mest foruroligende sidene ved karaktergivningen er at den tjener som skalkeskjul for lærere som ikke kan undervise."
S202n: "..hvis karakterene blir avskaffet, tvinger det studentene til å spørre seg selv hver eneste dag hva de egentlig lærer."
[Jeg har, heller, ikke tro på at en slik fremgangsmetode er gavnlig. En må nok gå ut av tanken om en institusjon, som et universitet er. En form for testing må til.]
Kap17:
S211n: "Det tomrommet som hadde oppstått da han lot være å gi karakterer, var plutselig blitt fylt av et konkret mål, kvalitet, og dermed hadde alt sammen falt på plass."
S211n: "Det tomrommet som hadde oppstått da han lot være å gi karakterer, var plutselig blitt fylt av et konkret mål, kvalitet, og dermed hadde alt sammen falt på plass."
Kap18:
S219m: "Hvis kvaliteten ble droppet, ville bare rasjonaliteten forbli uendret." (..) "Verden kan fungere uten kvalitet, men livet ville bli så grått og kjedelig at det knapt nok ville bli verd å leve. Faktisk ville det ikke bli verd å leve. Verd er et kvalitetsuttrykk. Livet ville bare bli levd uten noen som helst verdier eller formål." [Men jeg tror at det er mulig å innkorporere en forståelse av kvalitet innenfor rasjonalitetens domene. Så også Pirsig.]
S219m: "Hvis kvaliteten ble droppet, ville bare rasjonaliteten forbli uendret." (..) "Verden kan fungere uten kvalitet, men livet ville bli så grått og kjedelig at det knapt nok ville bli verd å leve. Faktisk ville det ikke bli verd å leve. Verd er et kvalitetsuttrykk. Livet ville bare bli levd uten noen som helst verdier eller formål." [Men jeg tror at det er mulig å innkorporere en forståelse av kvalitet innenfor rasjonalitetens domene. Så også Pirsig.]
S220m: "Fravær av kvalitet er kjennetegnet ved alt som er streit."
Kap19:
S231m: Spørsmälet var slik: "Er denne udefinerbare 'kvaliteten' du snakker om objektivt til stede i de tingene slik vi iakttar dem, eller er den noe subjektivt som bare eksisterer i iaktageren selv?"
..(..)
Hvis kvalitet er objektivt til stede i tingene, blir du nødt til å forklare hvorfor det ikke er mulig å registrere den ved hjelp av vitenskapelige instrumenter. Du må kunne si noe om hvilke instrumenter som sannsynligvis ville kunne registrere fenomenet, for hvis det ikke lar seg registrere ved hjelp av instrumenter, kan det bare skyldes en ting, nemlig av kvalitetsbegrepet ditt, for å si det pent, ganske enkelt er det rene tøv.
Dersom kvalitet derimot er noe subjektivt, som bare eksisterer i iaktageren, da er denne kvaliteten som du gjør så mye vesen av, bare et smart ord for smak og behag eller det du liker og har lyst til."
S231n:
"Dilemma er et gresk ord for 'to premisser', og er blitt sammenlignet med hornene på en rasende tyr som går til angrep."
S234m:
"Han husket Lockes påstand om at ingen gjenstand,vitenskapelig eller ikke-vitenskapelig, kan erkjennes på annen måte enn gjennom sine kvaliteter. Denne ugjendrivelige sannheten kunne tyde på følgende: Når vitenskapsmennene ikke kan registrere noen kvalitet i gjenstandene, skyldes det at alt de registrerer er kvalitet. 'Gjenstanden' er en tankekonstruksjon som blir utledet av kvalitetene."
[Pirsig forkaster denne vinklingen fordi han ser kvaliteten via objektiv skildring og 'magefølelse' som to forskjellige verdener, på dette tidspunktet..]
S235m:
"Når du er oppdratt til å se ned på 'smak og behag' og 'det du har lyst til', da blir du selvfølgelig en mye lydigere tjener for andre - en god slave. (..)systemets yndling"
S236mø:
"Vitenskapelig materialisme,(..) Smak og behag lar seg ikke måle, derfor er det irrealt."
S236mn:
"den klassiske formalismen, som hevder at det som ikke er erkjent med fornuften, ikke er erkjent i det hele tatt. I dette tilfellet er kvalitet uten betydning fordi det er noe vi erkjenner med følelsene uten fornuftens medvirkning."
S236n:
Reductio ad absurdum(..) bygger på den forutsetningen at hvis de konklusjonene som nødvendigvis følger av et bestemt sett premisser, er absurde, innebærer det logisk sett at minst en av premissene som førte til konklusjonene er absurd."
S238m:
"Hvis alle vet hva kvalitet er, hvorfor er meningene da så delte?"
S238n:
"I stedet for en enkelt og ensartet kvalitet, ble han sittende med to former for kvalitet, en romantisk, som du kunne se og som studentene opererte med, og en klassisk, som bare kunne erkjennes på grunnlag av generell viten, og som lærerne benyttet seg av. En hipp og en streit altså."
S240n:
"Ifølge Faidros besto verden nå av tre ting: ånd, materie og kvalitet."
S241n:
"Kvalitet står i motsetning til subjektivitet" (..) "..kvalitet ikke eksisterte i et uavhengig forhold verken til subjektet eller objektet, men bare fantes i det innbyrdes forholdet mellom disse to. Det er det punktet hvor subjektet og objektet møtes."
(..) "Den er noe som finner sted. En begivenhet."
(..) "Kvalitet er det som finner sted når subjektet blir bevisst om objektet."[og om subjekter]
S242ø:
"Det lå hele tiden en vemmelig, underforstått antagelse til grunn for dilemmaet, som logisk sett var helt ubegrunnet, nemlig at kvalitet var en virkning av subjekter og objekter. Men det var ikke tilfellet!"
(..) "De er underordnet den"
S231m: Spørsmälet var slik: "Er denne udefinerbare 'kvaliteten' du snakker om objektivt til stede i de tingene slik vi iakttar dem, eller er den noe subjektivt som bare eksisterer i iaktageren selv?"
..(..)
Hvis kvalitet er objektivt til stede i tingene, blir du nødt til å forklare hvorfor det ikke er mulig å registrere den ved hjelp av vitenskapelige instrumenter. Du må kunne si noe om hvilke instrumenter som sannsynligvis ville kunne registrere fenomenet, for hvis det ikke lar seg registrere ved hjelp av instrumenter, kan det bare skyldes en ting, nemlig av kvalitetsbegrepet ditt, for å si det pent, ganske enkelt er det rene tøv.
Dersom kvalitet derimot er noe subjektivt, som bare eksisterer i iaktageren, da er denne kvaliteten som du gjør så mye vesen av, bare et smart ord for smak og behag eller det du liker og har lyst til."
S231n:
"Dilemma er et gresk ord for 'to premisser', og er blitt sammenlignet med hornene på en rasende tyr som går til angrep."
S234m:
"Han husket Lockes påstand om at ingen gjenstand,vitenskapelig eller ikke-vitenskapelig, kan erkjennes på annen måte enn gjennom sine kvaliteter. Denne ugjendrivelige sannheten kunne tyde på følgende: Når vitenskapsmennene ikke kan registrere noen kvalitet i gjenstandene, skyldes det at alt de registrerer er kvalitet. 'Gjenstanden' er en tankekonstruksjon som blir utledet av kvalitetene."
[Pirsig forkaster denne vinklingen fordi han ser kvaliteten via objektiv skildring og 'magefølelse' som to forskjellige verdener, på dette tidspunktet..]
S235m:
"Når du er oppdratt til å se ned på 'smak og behag' og 'det du har lyst til', da blir du selvfølgelig en mye lydigere tjener for andre - en god slave. (..)systemets yndling"
S236mø:
"Vitenskapelig materialisme,(..) Smak og behag lar seg ikke måle, derfor er det irrealt."
S236mn:
"den klassiske formalismen, som hevder at det som ikke er erkjent med fornuften, ikke er erkjent i det hele tatt. I dette tilfellet er kvalitet uten betydning fordi det er noe vi erkjenner med følelsene uten fornuftens medvirkning."
S236n:
Reductio ad absurdum(..) bygger på den forutsetningen at hvis de konklusjonene som nødvendigvis følger av et bestemt sett premisser, er absurde, innebærer det logisk sett at minst en av premissene som førte til konklusjonene er absurd."
S238m:
"Hvis alle vet hva kvalitet er, hvorfor er meningene da så delte?"
S238n:
"I stedet for en enkelt og ensartet kvalitet, ble han sittende med to former for kvalitet, en romantisk, som du kunne se og som studentene opererte med, og en klassisk, som bare kunne erkjennes på grunnlag av generell viten, og som lærerne benyttet seg av. En hipp og en streit altså."
S240n:
"Ifølge Faidros besto verden nå av tre ting: ånd, materie og kvalitet."
S241n:
"Kvalitet står i motsetning til subjektivitet" (..) "..kvalitet ikke eksisterte i et uavhengig forhold verken til subjektet eller objektet, men bare fantes i det innbyrdes forholdet mellom disse to. Det er det punktet hvor subjektet og objektet møtes."
(..) "Den er noe som finner sted. En begivenhet."
(..) "Kvalitet er det som finner sted når subjektet blir bevisst om objektet."[og om subjekter]
S242ø:
"Det lå hele tiden en vemmelig, underforstått antagelse til grunn for dilemmaet, som logisk sett var helt ubegrunnet, nemlig at kvalitet var en virkning av subjekter og objekter. Men det var ikke tilfellet!"
(..) "De er underordnet den"
KAP20:
S249n: "Virkeligheten befinner seg alltid i synsøyeblikket, før intellektualiseringen finner sted. (..)
S250ø: "Siden alt som er intellektuelt identifiserbart, først må ha befunnet seg i den førintellektuelle virkeligheten, er kvalitet alle subjekters og objekters opphav eller kilde."
S250ø: "Siden alt som er intellektuelt identifiserbart, først må ha befunnet seg i den førintellektuelle virkeligheten, er kvalitet alle subjekters og objekters opphav eller kilde."
[..jeg synes han gjør forhastede slutninger her. Hvem sier at dette må være? Kan det ikke tenkes at kvalitet heller er et produkt av egen intellektuell utvikling? Dette bør heller ikke bli slik at det 'bare' er subjektivt, siden vi allerede er en del av svaret i lys av vårt biologiske opphav. - Det synes klart for meg at i steden for å se kvalitet som svaret i en formel med variabler av metafysiske egenskaper, burde en heller se etter en nedfelt forståelse i vår biologi, og naturlige, funksjonsavhengige, virkelighetsmatrix.]
S250n: "Romantisk kvalitet svarte alltid til øyeblikksinntrykkene. Klassisk kvalitet innebar en mangfoldighet av overveielser som alltid strakte seg over et lengre tidsrom."
S252m: "Folk oppfatter kvalitet forskjellig, sa han, fordi de nærmer seg den med forskjellige sett analogier." [..fra våre tidligere erfaringer, og dermed bli i stand til å 'forstå' dem]
S253n: "Men det som får oss til å finne opp analogiene, er kvalitet. Kvalitet er den kontinuerlige stimulus som omgivelsene utsetter oss for slik at vi kan skape den verden vi lever i." [Her har jeg mista tråden.., synes han blander og mister fokus. Plasserer den innenfor mystikken.]
S254øm: "Kvalitet var alle tings opphav og substans"
S256m: "Det han hele tiden hadde kalt kvalitet, var her det samme som Tao, den store sentrale skaperkraften bak alle religioner (..)" [..rett inn i galskapen]
S252m: "Folk oppfatter kvalitet forskjellig, sa han, fordi de nærmer seg den med forskjellige sett analogier." [..fra våre tidligere erfaringer, og dermed bli i stand til å 'forstå' dem]
S253n: "Men det som får oss til å finne opp analogiene, er kvalitet. Kvalitet er den kontinuerlige stimulus som omgivelsene utsetter oss for slik at vi kan skape den verden vi lever i." [Her har jeg mista tråden.., synes han blander og mister fokus. Plasserer den innenfor mystikken.]
S254øm: "Kvalitet var alle tings opphav og substans"
S256m: "Det han hele tiden hadde kalt kvalitet, var her det samme som Tao, den store sentrale skaperkraften bak alle religioner (..)" [..rett inn i galskapen]
KAP21:
S259n: "Kunst er en streben etter høy kvalitet."
S260m: "Den vedtatte sannheten om at vitenskapen og dens avkom, teknlogien, er verdifri, det vil si kvalitetsfri, må falle."
S260m: "Den vedtatte sannheten om at vitenskapen og dens avkom, teknlogien, er verdifri
KAP22:
Jules Henri Poincaré(1854-1912) professor på universitetet i Paris, "Vitenskapens grunnlag",
S263ø: "Gjennom mange år var det gjort en rekke forgjeves forsøk på å bevise det aksiomet som er kjent som Euklids femte postulat, og det var dette som utløste krisen. Euklids femte postulat, som er noe vi vanligvis lærer i geometrien på gymnaset, sier at det gjennom et gitt punkt ikke er mulig å trekke mer enn én parallell til en gitt linje." (..)
"I første fjerdedel av det nittende århundre, og omtrent samtidig', leverte en ungarer og en russer - Bolyai og Lobatsjevski - et ugjendrivlig bevis for at Euklids femte postulat ikke lot seg bevise."
(..)
"Nå fantes det to innbyrdes motstridende åpenbaringer av den urokkelige vitenskapelige sannhet."
S263ø: "Gjennom mange år var det gjort en rekke forgjeves forsøk på å bevise det aksiomet som er kjent som Euklids femte postulat, og det var dette som utløste krisen. Euklids femte postulat, som er noe vi vanligvis lærer i geometrien på gymnaset, sier at det gjennom et gitt punkt ikke er mulig å trekke mer enn én parallell til en gitt linje." (..)
"I første fjerdedel av det nittende århundre, og omtrent samtidig', leverte en ungarer og en russer - Bolyai og Lobatsjevski - et ugjendrivlig bevis for at Euklids femte postulat ikke lot seg bevise."
(..)
"Nå fantes det to innbyrdes motstridende åpenbaringer av den urokkelige vitenskapelige sannhet."
S264m: "En tysker ved navn Riemann dukket snart opp på scenen med enda et urokkelig geometrisk system , som ikke bare eliminerer Euklids postulat, men også hans første aksiom, som sier at det bare kan trekkes en rett linje gjennom to gitt punkter. Riemanns system er også fritt for indre motsigelser, men det står i motstrid til så vel Lobatsjevskis som Euklids geometri. Ifølge relativitetsteorien er Riemanns geometri den som best beskriver den verden vi lever i."
S265: "Er de syntetiske aprioriske dommer, som Kant hevdet?" (..) "Måtte konklusjonen dermed bli at geometriske aksiomer er eksperimentelle sannheter?"
S265m: "Poincaré trakk den slutningen at aksiomene i geometrien er konvensjoner. Vårt valg mellom alle mulige konvensjoner er veiledet av eksperimentelle kjensgjerninger, men er likevel fritt og bare begrenset av kravet om å unngå enhver selvmotsigelse. (..)
"Den ene geometrien kan ikke være sannere enn den andre, den kan bare være mer hensiktsmessig. Geometri er ikke sann, den er anvendelig."
S268ø: "Nei, slo Poincaré fast, en vitenskapsmann velger ikke på måfå de kjennsgjerningene han observerer. Målet hans er å fortette store mengder erfaring, og store mengder tanker til et så lite volum som mulig."
S269m: "Poincaré oppstilte deretter en hypotese om at dette utvalget blir foretatt av det han kalte et subliminalt jeg , en entitet som nøyaktig tilsvarer det Faidros kalte førintellektuell erkjennelse. Det subliminale jeg velger matematiske løsninger ut fra deres matematiske skjønnhet , tallenes og formenes harmoni, geometrisk eleganse." (..) "Det er vår søken etter denne særlige klassiske skjønnheten, følelsen av harmonien i kosmos, som får oss til å velge de kjennsgjerningene som bidrar mest til denne harmonien." (..) "Det er denne harmonien, denne kvaliteten om du vil, som er det eneste grunnlaget for den eneste virkeligheten vi noensinne kan erkjenne."
S270nm: "Det han overså var at på forhånd utvalgte kjensgjerninger bare impliserer smal og behag i et dualistisk, subjekt-objekt-preget metafysisk system! Når kvalitet trer inn på scenen som en tredje metafysisk entitet, blir det ikke lenger noe kjønnsmessig over de på forhånd utvalgte kjennsgjerningene. Forhåndutvelgelsen bygger ikke på subjektiv og vilkårlig , men på kvalitet, som er selve virkeligheten. Dermed oppløser dilemmaet seg."
S265m: "Poincaré trakk den slutningen at aksiomene i geometrien er konvensjoner. Vårt valg mellom alle mulige konvensjoner er veiledet av eksperimentelle kjensgjerninger, men er likevel fritt og bare begrenset av kravet om å unngå enhver selvmotsigelse. (..)
"Den ene geometrien kan ikke være sannere enn den andre, den kan bare være mer hensiktsmessig. Geometri er ikke sann, den er anvendelig."
S268ø: "Nei, slo Poincaré fast, en vitenskapsmann velger ikke på måfå de kjennsgjerningene han observerer. Målet hans er å fortette store mengder erfaring, og store mengder tanker til et så lite volum som mulig."
S269m: "Poincaré oppstilte deretter en hypotese om at dette utvalget blir foretatt av det han kalte et subliminalt jeg
S270nm: "Det han overså var at på forhånd utvalgte kjensgjerninger
Kap24;
S284m: "Forskjellen på en god og en dårlig mekaniker, liksom forskjellen på en god og dårlig matematiker, er nettopp evnen til å velge de gode kjensgjerningene framfor de dårlige på grunnlag av kvalitet. Han er nødt til å vise omtanke!"
S284n: "Når den tradisjonelle rasjonaliteten spalter verden i subjekter og objekter, stenger den kvaliteten ute, og når du virkelig blir sittende bom fast, er det kvaliteten, ikke visse subjekter og objekter, som forteller deg hvilken retning du bør gå i."
S284m: "Forskjellen på en god og en dårlig mekaniker, liksom forskjellen på en god og dårlig matematiker, er nettopp evnen til å velge de gode kjensgjerningene framfor de dårlige på grunnlag av kvalitet. Han er nødt til å vise omtanke!"
S284n: "Når den tradisjonelle rasjonaliteten spalter verden i subjekter og objekter, stenger den kvaliteten ute, og når du virkelig blir sittende bom fast, er det kvaliteten, ikke visse subjekter og objekter, som forteller deg hvilken retning du bør gå i."
S285ø: Tog-analogien
S286øm: "Verdi kommer forut for struktur. (..) Vår strukturerte virkelighet er utvalgt på forhånd på grunnlag av verdi, og for virkelig å forstå den strukturerte virkelighet, er det nødvendig å forstå den verdikilden som den er utledet fra.
Din rasjonelle forståelse av en motorsykkel blir derfor modifisert fra øyeblikk til øyeblikk etter som du arbeider med den, og det går opp for deg at en ny og annerledes forståelse inneholder mer kvalitet.
(..) Og når du virkelig forstår det dynamiske ved virkeligheten, blir du aldri sittende fast."
Din rasjonelle forståelse av en motorsykkel blir derfor modifisert fra øyeblikk til øyeblikk etter som du arbeider med den, og det går opp for deg at en ny og annerledes forståelse inneholder mer kvalitet.
(..) Og når du virkelig forstår det dynamiske ved virkeligheten, blir du aldri sittende fast."
S288m: "Frykten for å bli sittende fast, er helt unødvendig, (..) Det som virkelig har fått deg til å bli sittende fast, er at du har flyktet fra den fastlåste situasjonen og løpt gjennom vognene i erkjennelsestoget ditt for å finne løsningen som befinner seg ute ved fronten av toget.
(..)
Å bli sittende bom fast er ikke noe en bør unngå. Det er den psykiske forløperen for all virkelig erkjennelse. (..) Det er denne erkjennelsen av kvalitet i slike fastlåste situasjoner som gjør at selvlærte mekanikere ofte er så mye flinkere enn faglærte folk, som er blitt opplært til å mestre alt bortsett fra en ny situasjon."
(..)
Å bli sittende bom fast er ikke noe en bør unngå. Det er den psykiske forløperen for all virkelig erkjennelse. (..) Det er denne erkjennelsen av kvalitet i slike fastlåste situasjoner som gjør at selvlærte mekanikere ofte er så mye flinkere enn faglærte folk, som er blitt opplært til å mestre alt bortsett fra en ny situasjon."
Kap25:
S297m: "Fred i sjelen er slett ikke uvesentlig i forbindelse med teknisk arbeid. Det er det alt sammen egentlig dreier seg om. (..) Jeg snakker om en indre stillhet. (..)
Den krever at du gir slipp på all selvbevissthet og trer inn i en tilstand av total identifikasjon med situasjonen du befinner deg i. "
S299nm: "Når du ikke er behersket av følelser av å være askilt fra det du arbeider med, da kan en si at du har omtanke for det du foretar deg."
S297m: "Fred i sjelen er slett ikke uvesentlig i forbindelse med teknisk arbeid. Det er det alt sammen egentlig dreier seg om. (..) Jeg snakker om en indre stillhet. (..)
Den krever at du gir slipp på all selvbevissthet og trer inn i en tilstand av total identifikasjon med situasjonen du befinner deg i. "
S299nm: "Når du ikke er behersket av følelser av å være askilt fra det du arbeider med, da kan en si at du har omtanke
Kap26:
S306ø: "En person som er fylt med geist sitter ikke å kaster bort tiden med svir og grublerier. Han befinner seg i fronten av erkjennelsestoget, med blikket festet på sporet foran seg, ivrig etter å se hva som dukker opp og parat til å møte det når det kommer. Det er geist.
(..) "geistfeller"
S308øm: "Ettersom geist er et resultat av kvalitetserkjennelse, kan en geistfelle følgelig defineres som alt det som fører til at en mister fornemmelsen for kvalitet og dermed mister entusiasmen for det en foretar seg.
S308n: "Jeg burde kanskje innskyte at det finnes en mekanikerskole som sier at jeg ikke burde ta fatt på en komplisert konstruksjon jeg ikke vet noe om. Jeg burde gå i lære eller overlate jobben til en spesialist. Det som ligger under er en sjølvgod elitetenkning som jeg gjerne skulle se utryddet fra jordas overflate
S306ø: "En person som er fylt med geist sitter ikke å kaster bort tiden med svir og grublerier. Han befinner seg i fronten av erkjennelsestoget, med blikket festet på sporet foran seg, ivrig etter å se hva som dukker opp og parat til å møte det når det kommer. Det er geist.
(..) "geistfeller"
S308øm: "Ettersom geist er et resultat av kvalitetserkjennelse, kan en geistfelle følgelig defineres som alt det som fører til at en mister fornemmelsen for kvalitet og dermed mister entusiasmen for det en foretar seg.
S308n: "Jeg burde kanskje innskyte at det finnes en mekanikerskole som sier at jeg ikke burde ta fatt på en komplisert konstruksjon jeg ikke vet noe om. Jeg burde gå i lære eller overlate jobben til en spesialist. Det som ligger under er en sjølvgod elitetenkning som jeg gjerne skulle se utryddet fra jordas overflate
S327ø: "Det er måten du lever livet ditt på som avgjør om du klarer å unngå fellene og blir i stand til å se de riktige kjensgjerningene. Vil du vite hvordan du skal male et fullkomment maleri? Det er veldig enkelt. Gjør deg selv fullkommen og bare mal naturlig. Det er slik alle ekspertene gjør. Det å male et maleri eller å ordne en motorsykkel er ikke adskilt fra resten av din tilværelse. Dersom du tenker slurvete og slapt de seks dagene i uken da du ikke arbeider på motorsykkelen, hvordan skulle du da plutselig kunne bli gløgg som bare det på den sjuende - bare ved hjelp av noen lure triks du har plukket opp om hvordan du skal kunne unngå noen feller? Alt henger sammen."
(..) "Den sykkelen du egentlig arbeider med, er den sykkelen som heter deg selv. Den motorsykkelen som synes å være der ute, og den personen som synes å være der inne, er ikke to adskilte ting. De vokser i retning av kvalitet eller fjerner seg fra den i fellesskap."
Kap28:
S341n: "Kvalitet er ikke metode. Det er det målet metoden retter seg mot."
(..) "Den sykkelen du egentlig arbeider med, er den sykkelen som heter deg selv. Den motorsykkelen som synes å være der ute
S354m: "Mytos blir dannet ved å legge analogier på hverandre i lag på lag." (..)
"Mytos er det veldige toget som rommer hele den kommuniserende menneskehetens kollektive bevissthet. Fra ende til annen. Kvaliteten er det sporet som styrer toget. Det som befinner seg utenfor toget, på begge sider av det - det er de sinnsykes terra incognita."
Kap29:
S360n: "..jeg håper jeg har fått gjort det klart at feilen ikke ligger i de teknologiske gjenstandene selv, men i teknologiens tendens til å fastlåse menneskene i en ensom, objektiviserende holdning til sine omgivelser. Det er objektiviteten, den dualismen som ligger dypt rotfestet i den teknologiske tenkemåten, som er årsak til all elendigheten."
S361ø: "En person som kan dette med å vedlikeholde en motorsykkel - med kvaliteten for øye - står mindre i fare for å mangle venner enn et menneske som ikke kan det. Vennene hans kommer ikke til å se han som et objekt , heller. Kvaliteten oppløser objektiviteten hver gang den blir erkjent.
Og hvis han tar utgangspunkt i den kjedelige jobben han nå en gang har som sitt levebrød - alle jobber blir før eller siden kjedelige - og bare for moro skyld begynner å se etter kvalitative muligheter, og forfølger disse mulighetene, uten å gjøre for mye vesen ut av det, bare for deres egen skyld, og nærmest gjør en kunst ut av det han driver med, da blir han sannsynligvis en mye mer interessant person og mye mindre et objekt for de menneskene han har omkring seg, rett og slett fordi det å velge å feste blikket på kvaliteten, også gjør noe med den som velger det. Og ikke bare jobben og ham selv, men med andre mennesker også, fordi kvaliteten vanligvis brer seg som ringer i vannet. Det kvalitetsarbeidet som han ikke trodde noen kom til å legge merke til, blir lagt merke til av andre, og den som ser resultatet, blir i litt bedre humør av den grunn og kommer dermed antagelig også til å sette andre i bedre humør, og på den måten sprer kvaliteten seg i alle retninger."
S362m: "Han mente at arven fra den greske mytos hadde fått hele vår kultur til å helle i en bestemt retning, og at det er denne skjevheten som ligger til grunn for teknologiens elendighet, en skjevhet som får oss til å gjøre det selv om det skader oss." (..)
"Fornuft og kvalitet var blitt adskilt og satt opp mot hverandre, og kvaliteten var blitt tvunget til underkastelse og fornuften satt på tronen, og alt dette hadde skjedd en gang i oldtidens Hellas.
S364ø: "Faidros kunne ikke spore noen tvil mellom linjene, ingen ærefrykt heller, bare den profesjonelle akademikerens evige selvtilfredshet. Trodde Aristoteles at studentene hans ville bli bedre retorikere etter å ha lært seg alle disse endeløse ramsene av betegnelser og innbyrdes forbindelser? (..)
Grunnen til at han gjerne ville ha tatt kverken på ham dersom han bare ikke hadde vært død i mer enn to tusen år, var at han oppfattet ham som en prototyp på alle de millionene selvtilfredse og virkelig uvitende lærerne gjennom historien, som hjerteløst har drept enhver kreativitet hos elevene sine med dette stupide analyseritualet, denne evig triste og mekaniske oppramsingen av betegnelser."
S367mn: "I Aristoteles` system er kvalitet og retorikk med andre ord totalt atskilt fra hverandre. Denne nedvurderingen av retorikken kombinert med Aristoteles` egen redselsfulle retorikk, skapte en slik motvilje hos Faidros at han ikke kunne lese noe av Aristoteles uten å ta avstand fra det og forsøke å angripe hans synspunkter."
S368n: "Den generelle betydningen av ordet dialektikk er det som har karakter av dialog, altså en samtale mellom to personer. I dag betyr det et logisk resonnement hvor en bruker en slags krysseksamineringsteknikk for å fram til sannheten. Det er den måten Sokrates resonnerer på i Platons dialoger. Platon mente at dialektikken var den eneste metoden en kunne nå fram til sannheten med. Ifølge ham fantes det ikke andre metoder."
S370m: "Jeg tror det var Coleridge som sa at alle enten er platonikere eller aristotelikere."
(..)
"Platon er i sitt vesen en Buddha-søker av den typen som dukker opp gang på gang i hver generasjon og streber framover og oppover mot. Aristoteles er den evige motorsykkelmekanikeren som foretrekker mangfoldet."
S371m: "I dialogen er Gorgias navnet på en sofist som Sokrates krysseksaminerer." (..)
"I denne dialogen er de veldig lett å se hvordan Sokrates` analytiske kniv kutter Gorgias kunst opp i biter. Og dessuten ser en, og det er enda viktigere, at de delene er grunnlaget for Aristoteles` retorikk."
S372m: "Sokrates har bevist for Gorgias at både retorikk og kokekunst er en form for kobleri - hallikvirksomhet - fordi de appellerer mer til sansene enn til ekte erkjennelse."
S374øm: "..til slutt kommer han fram til den oppfatning at Platons hat mot retorikerne var en del av en langt mer omfattende strid, hvor det godes realitet representert ved sofistene og det sannes realitet representert ved dialektikerne, var oppe i en kamp på en liv og død om hvordan menneskenes tenkning skulle arte seg i framtiden."..
S376m: "Løsningen på kosmologenes uoverenstemmelser kom fra en helt ny retning, fra en gruppe som Faidros ser ut til å ha oppfattet som de første humanistene. De var lærere, men det de forsøkte å undervise i, var ikke prinsipper, men menneskenes oppfatninger av verden. Målet deres var ikke å nå fram til en bestemt absolutt sannhet, men å skape bedre mennesker. Alle prinsipper og alle sannheter er relative, sa de. Dette var de berømte , oldtidens greske sofister.
(..)
Nå får Platons hat mot sofistene mening. Han og Sokrates forsvarer kosmologenes udødelige prinsipp mot det de oppfatter som sofistenes dekadanse."
S360n: "..jeg håper jeg har fått gjort det klart at feilen ikke ligger i de teknologiske gjenstandene selv, men i teknologiens tendens til å fastlåse menneskene i en ensom, objektiviserende holdning til sine omgivelser. Det er objektiviteten, den dualismen som ligger dypt rotfestet i den teknologiske tenkemåten, som er årsak til all elendigheten."
S361ø: "En person som kan dette med å vedlikeholde en motorsykkel - med kvaliteten for øye - står mindre i fare for å mangle venner enn et menneske som ikke kan det. Vennene hans kommer ikke til å se han som et objekt , heller. Kvaliteten oppløser objektiviteten hver gang den blir erkjent.
Og hvis han tar utgangspunkt i den kjedelige jobben han nå en gang har som sitt levebrød - alle jobber blir før eller siden kjedelige - og bare for moro skyld begynner å se etter kvalitative muligheter, og forfølger disse mulighetene, uten å gjøre for mye vesen ut av det, bare for deres egen skyld, og nærmest gjør en kunst ut av det han driver med, da blir han sannsynligvis en mye mer interessant person og mye mindre et objekt for de menneskene han har omkring seg, rett og slett fordi det å velge å feste blikket på kvaliteten, også gjør noe med den som velger det. Og ikke bare jobben og ham selv, men med andre mennesker også, fordi kvaliteten vanligvis brer seg som ringer i vannet. Det kvalitetsarbeidet som han ikke trodde noen kom til å legge merke til, blir lagt merke til av andre, og den som ser resultatet, blir i litt bedre humør av den grunn og kommer dermed antagelig også til å sette andre i bedre humør, og på den måten sprer kvaliteten seg i alle retninger."
S362m: "Han mente at arven fra den greske mytos hadde fått hele vår kultur til å helle i en bestemt retning, og at det er denne skjevheten som ligger til grunn for teknologiens elendighet, en skjevhet som får oss til å gjøre det
"Fornuft og kvalitet var blitt adskilt og satt opp mot hverandre, og kvaliteten var blitt tvunget til underkastelse og fornuften satt på tronen, og alt dette hadde skjedd en gang i oldtidens Hellas.
S364ø: "Faidros kunne ikke spore noen tvil mellom linjene, ingen ærefrykt heller, bare den profesjonelle akademikerens evige selvtilfredshet. Trodde Aristoteles at studentene hans ville bli bedre retorikere etter å ha lært seg alle disse endeløse ramsene av betegnelser og innbyrdes forbindelser? (..)
Grunnen til at han gjerne ville ha tatt kverken på ham dersom han bare ikke hadde vært død i mer enn to tusen år, var at han oppfattet ham som en prototyp på alle de millionene selvtilfredse og virkelig uvitende lærerne gjennom historien, som hjerteløst har drept enhver kreativitet hos elevene sine med dette stupide analyseritualet, denne evig triste og mekaniske oppramsingen av betegnelser."
S367mn: "I Aristoteles` system er kvalitet og retorikk med andre ord totalt atskilt fra hverandre. Denne nedvurderingen av retorikken kombinert med Aristoteles` egen redselsfulle retorikk, skapte en slik motvilje hos Faidros at han ikke kunne lese noe av Aristoteles uten å ta avstand fra det og forsøke å angripe hans synspunkter."
S368n: "Den generelle betydningen av ordet dialektikk er det som har karakter av dialog
S370m: "Jeg tror det var Coleridge som sa at alle enten er platonikere eller aristotelikere."
(..)
"Platon er i sitt vesen en Buddha-søker av den typen som dukker opp gang på gang i hver generasjon og streber framover og oppover mot
S371m: "I dialogen er Gorgias navnet på en sofist som Sokrates krysseksaminerer." (..)
"I denne dialogen er de veldig lett å se hvordan Sokrates` analytiske kniv kutter Gorgias kunst opp i biter. Og dessuten ser en, og det er enda viktigere, at de delene er grunnlaget for Aristoteles` retorikk."
S372m: "Sokrates har bevist for Gorgias at både retorikk og kokekunst er en form for kobleri - hallikvirksomhet - fordi de appellerer mer til sansene enn til ekte erkjennelse."
S374øm: "..til slutt kommer han fram til den oppfatning at Platons hat mot retorikerne var en del av en langt mer omfattende strid, hvor det godes realitet representert ved sofistene og det sannes realitet representert ved dialektikerne, var oppe i en kamp på en liv og død om hvordan menneskenes tenkning skulle arte seg i framtiden."..
S376m: "Løsningen på kosmologenes uoverenstemmelser kom fra en helt ny retning, fra en gruppe som Faidros ser ut til å ha oppfattet som de første humanistene. De var lærere, men det de forsøkte å undervise i, var ikke prinsipper, men menneskenes oppfatninger av verden. Målet deres var ikke å nå fram til en bestemt absolutt sannhet, men å skape bedre mennesker. Alle prinsipper og alle sannheter er relative, sa de.
(..)
Nå får Platons hat mot sofistene mening. Han og Sokrates forsvarer kosmologenes udødelige prinsipp mot det de oppfatter som sofistenes dekadanse."
S377mn: [sofistene] "hvordan kan du undervise i dyd hvis du hevder at alle etiske ideer er relative?
S378ø: H.D.F. Kittos - Grekerne
S379ø: " Det som beveger den greske kriger til heltedåd, kommenterer Kitto, er ikke en følelse av plikt slik vi forstår det i dag - plikt overfor andre. Det er snarere en følelse av plikt overfor seg selv. Han streber mot det vi oversetter med 'dyd', men som på gresk heter areté, 'fullkommenhet' (..)"
S379m: "Faidros blir også betatt av beskrivelsen av . Kan hinduenes dharma og de game grekernes areté være ett og det samme?" (..)
"Den vestlige verdens første lærere hadde undervist i kvalitet, og for å formidle dette budskapet hadde de valgt retorikken som sitt redskap."
S379n: "Kitto hadde mer på hjertet om de gamle grekernes areté. Når vi støter på areté hos Platon,skrev han, oversetter vi det med `dyd`, og dermed går betydningen tapt. I moderne språkbruk er `dyd` et nesten utelukkende moralsk begrep. Areté brukes på en helt generell måte og betyr ganske enkelt fullkommenhet."
S381ø: "Det vi fordømmer sterkest hos andre, er alltid det vi frykter mest i oss selv."
S378ø: H.D.F. Kittos - Grekerne
S379ø: "
S379n: "Kitto hadde mer på hjertet om de gamle grekernes areté. Når vi støter på areté hos Platon,
S381ø: "Det vi fordømmer sterkest hos andre, er alltid det vi frykter mest i oss selv."
S382m: "Men i forsøket på å forene det gode og det sanne ved å gjøre det gode til den høyeste idé, detroniserer Platon areté ved hjelp av en dialektisk bestemt sannhet. Så snart det gode er blitt redusert til en dialektisk idé, kan nye filosofer straks komme og vise dialektiske metoder at areté, det gode, med fordel bør henvises til et lavere trinn på rangstigen, en posisjon som samsvarer bedre med dialektikkens indre mekanismer."
S382n: [Aristoteles] "..hans hovedanliggender er fornuft, logikk og viten. Areté er avgått med døden, og vitenskapen, logikken og universitetet slik vi kjenner det i dag, har fått sine retningslinjer fastlagt: å oppdage og oppfinne endeløst forgrenede kjeder av former for substansene i verden og kalle disse formene viten, og å overføre disse formene til kommende generasjoner, utlagt som et system."
S383m: "Former og konvensjoner - hatet av de beste, elsket av de dårligste. År etter år, tiår etter tiår sitter de flinke på de første rekkene og aper etter med høflige smil på sitt greie og klare engelsk og får sine arstoteliske toppkarakterer, mens de som virkelig har areté, sitter tause bak dem og lurer på hva som er i veien med dem siden de ikke liker faget."
S382n: [Aristoteles] "..hans hovedanliggender er fornuft, logikk og viten. Areté er avgått med døden, og vitenskapen, logikken og universitetet slik vi kjenner det i dag, har fått sine retningslinjer fastlagt: å oppdage og oppfinne endeløst forgrenede kjeder av former for substansene i verden og kalle disse formene viten, og å overføre disse formene til kommende generasjoner, utlagt som et system.
S383m: "Former og konvensjoner - hatet av de beste, elsket av de dårligste. År etter år, tiår etter tiår sitter de flinke
Kap30:
S393m: "Så snart en har sagt at dialektikken går forut for alt annet, blir denne påstanden i seg selv en dialektisk entitet som kan utsettes for dialektisk kritikk.
Faidros ville gjerne ha spurt hvilke beviser som ligger til grunn for at den dialektiske spørsmål-og-svar-måten å søke sannheten på går forut for alt annet. Det finnes ingen bevis. (..) Det er det rene idioti."
S395m: "Det merkelige fenomenet han har lagt merke til før, melder seg igjen; De mest uregjerlige og uoppdragne studentene i de bakerste rekkene har bestandig hatt lettest for å leve seg inn i det han sier, og han på sin side har alltid likt dem best, mens de lydigste og mest føyelige studentene på første benk alltid er blitt skremt av ham, og har begynt å oppføre seg så panisk at han ikke klarer å skjule sin forakt for dem. Men når det kom til stykket, er det alltid de føyeligste som har klart seg godt til eksamen, mens vennene hans i de bakerste rekkene har falt igjennom."
S393m: "Så snart en har sagt at dialektikken går forut for alt annet
Faidros ville gjerne ha spurt hvilke beviser som ligger til grunn for at den dialektiske spørsmål-og-svar-måten å søke sannheten på går forut for alt annet. Det finnes ingen bevis. (..) Det er det rene idioti."
S395m: "Det merkelige fenomenet han har lagt merke til før, melder seg igjen; De mest uregjerlige og uoppdragne studentene i de bakerste rekkene har bestandig hatt lettest for å leve seg inn i det han sier, og han på sin side har alltid likt dem best, mens de lydigste og mest føyelige studentene på første benk alltid er blitt skremt av ham, og har begynt å oppføre seg så panisk at han ikke klarer å skjule sin forakt for dem. Men når det kom til stykket, er det alltid de føyeligste som har klart seg godt til eksamen, mens vennene hans i de bakerste rekkene har falt igjennom."
