"The Conquest of Happiness"
Kap: Hva er det som gjør menneskene ulykkelige?
Kap: Det byronske mismot
Kap: Konkurranse
«Hvis en ikke
vet hva en skal bruke suksessen til når en har oppnådd den, må den uunngåelig
føre til grenseløs kjedsomhet.»
Kap: Kjedsomhet og atspredelse
«Blant dem
som er rike nok til å velge sin egen livsform, skyldes den uutholdelige
kjedsomheten som plager dem, paradoksalt nok, nettopp frykten for å kjede seg.
Idet de flykter for den sunne kjedsomheten, faller de som offer for den andre,
meget verre sorten. Et lykkelig liv må stort sett være et rolig liv, for det er
bare i en atmosfære av ro og fred at ekte glede kan trives.»
Kap: Tretthet
«Jeg har for
eksempel oppdaget at hvis jeg skal skrive om et vanskelig emne, så er den beste
fremgangsmåten å tenke meget intenst på det – så intenst som jeg på noen måte
kan – et par timer eller dager, og deretter så å si gi ordre til at arbeidet
skal fortsette i underbevisstheten. Etter noen måneder vender jeg bevisst
tilbake til emnet og oppdager at arbeidet er gjort.»
«Når De trues
av motgang i en eller annen form, skal De rolig og grundig tenke gjennom hva
som kan hende i aller verste fall. Og når de har sett den muligheten i øynene,
skal De gi Dem selv fornuftige grunner til å tenke at når alt kommer til alt,
ville det likevel ikke være sånn aldeles forferdelig ulykke. Slike grunner
finnes bestandig, siden i verste fall ingen ting som hender en selv har noe
verdensomfattende betydning. Når de har hatt den verste mulighetene for øynene
en stund og har sagt til Dem selv med virkelig overbevisning: ‘Ja, ja, det
ville jo ikke spille sånn forferdelig rolle likevel’, vil De oppdage at
bekymringene blir utrolig meget mindre. Det kan bli nødvendig å gjenta
prosessen et par ganger, men hvis De ikke har skulket unna å se den absolutt
verste muligheten i øynene, vil De til sist oppdage at bekymringene Deres
forsvinner helt, og erstattes av en viss løftet stemning.»
«Men all
slags frykt blir bare verre om en ikke ser den i øynene.»
«Når en er
tilbøyelig til å gruble over noe, uansett hva det er, er det alltid best å
tenke enda mer på det enn en ellers ville ha gjort, helt til en ikke lenger
føler noen sykelig trang til å gjøre det.»
Kap: Misunnelse
«Misunnelse
er i virkeligheten en form for en halvt moralsk, halvt intellektuell last, som
består i at en aldri ser tingen for som de er, men bare i forhold til andre
ting.»
«Hvis en
bruker sin fornuft og tenker nøye over ulikehetene i samfunnet, ser en straks
at de er urettferdige, så sant de ikke er betinget av ulik innsats. Og når folk
først har oppfattet at de er urettferdige, er det ikke noe annet som kan få has
på misunnelsen deres, enn at uretten blir gjort god igjen. I vår tid spiller
følgelig misunnelsen en meget stor rolle.»
«.., er det
dessverre også utvilsomt at den rettferdigheten en kan vente som resultat av
misunnelse, er den dårligst mulige, det vil si en rettferdighet som mer består
i å innskrenke godene for dem som er heldig stilt, enn i å øke dem for dem som
er mindre heldig stilt.»
«Hva er det
som gjør propagandaen så meget mer vellykket når den hisser til hat enn når den
forsøker å framkalle vennlige følelser? Grunnen må tydeligvis være at
menneskers hjerter, slik som den moderne sivilisasjon har gjort dem, er mer
tilbøyelig til å romme hat enn vennskap. Og de er mer tilbøyelige til hat fordi
de er utilfreds, fordi de innerst inne, ja kanskje helt ubevisst, føler at de på
en eller annen måte har gått glipp av meningen med livet, at kanskje andre, men
ikke de selv, har funnet fram til de rike gledene livet kan gi et menneske.»
Kap: Skyldfølelse
«Å finne ut
hvordan en skal svekke hat og misunnelse må uten tvil kalles fornuftig. Men det
er en feil å tro at vi ved å svekke disse følelsene samtidig svekker styrken av
de følelsene som fornuften ikke fordømmer.»
«Tvert imot, siden
et fornuftig livssyn for en stor del består av indre harmoni, vil den som
oppnår det, være friere i sin verdensanskuelse og lettere kunne bruke sine
krefter til å nå de målene han har satt seg enn den som stadig hindres av indre
konflikter. Ingenting er så kjedelig som å være oppslukt av sitt eget jeg og
ingenting så oppkvikkende som å ha oppmerksomheten og energien rettet utad.»
«Den
hatefulle innstillingen til fornuften som er så alminnelig i vår tid, skyldes
for en stor del at folk ikke er klar over fornuftens virkninger. Et uharmonisk
menneske er stadig på jakt etter spenning og atspredelser; han elsker sterke
følelser, ikke av fornuftige grunner, men fordi de får han til å glemme seg
selv for en liten stund og hindrer han fra plagsomme tanker. Enhver lidenskap
er en form for beruselse for ham, og siden han ikke har evnen til å føle
virkelig lykke, mener han at den eneste mulige lindring for smerten er å finne
i form av beruselse.»
«Det er når
hjernen er skarpest og når en går glipp av minst mulig av det som foregår, at
en opplever gleden mest intenst. Dette er i virkeligheten en av de sikreste
prøver på om lykken er ekte. Den lykken som trenger beruselse, uansett av slag
det måtte være, er uekte og utilfredsstillende. Den lykkefølelsen som gir dyp
og ekte tilfredshet, er forbundet med full utnyttelse av alle våre evner og
full forståelse av den verden vi lever i.»
Kap: Forfølgelsesmani
«Av disse
eksemplene kan vi trekke ut fire allmenngyldige grunnsetninger som vil vise seg
å være et effektivt vern mot forfølgelsesmani, hvis en blir tilstrekkelig klar
over riktigheten av dem. Den første er: husk at motivene for det du gjør ikke
alltid er så uselviske som du selv tror. Den andre er: Ikke ha alt for høye
tanker om dine egne fortjenester. Den tredje er: ikke vent at andre skal være
like interessert i dine affærer som du selv er. Og den fjerde er: ikke innbill
deg at folk flest beskjeftiger seg så mye med deg at de har noen særlig trang
til å forfølge deg.»
«Hva det enn
er en skal gjøre, kan en bare gjøre det godt hvis det skaper et visst velbehag
hos en, og det er vanskelig å føle velbehag uten å ha en egoistisk grunn for
det.»
Kap: Frykten for den offentlige mening
«Nesten alle
trenger forståelsesfulle omgivelser for å kunne være lykkelige. For de aller fleste er det selvfølgelig slik at nettopp den kretsen de nå en gang befinner
seg i, har samme innstilling som de selv.»
«Den
offentlige mening er alltid mer tyrannisk mot dem som tydelig er redd for den
enn mot dem som føler likegyldighet overfor den. En hund gjør høyere og er
snarere til å bite når folk er redde for den enn når de overser den, og den
store hop av mennesker har noe av det samme i seg.»
«Den vesentlige
grunn til at konvensjonelle mennesker blir rasende over brudd på skikk og bruk,
er at de betrakter slike brudd som en kritikk av dem selv. De kan tilgi meget
som strider mot skikk og bruk hos et menneske som er så gemytlig og elskverdig
at det er klart, selv for den dummeste, at det ikke er hans mening å kritisere
dem.»
«Jeg tror at
stort sett har folk alt for stor respekt for andres mening, både i smått og
stort. En bør som regel respektere den offentlige mening så langt som det er nødvendig
for ikke å sulte i hjel eller komme i fengsel, men alt som går ut over dette, er
frivillig underkastelse under et unødvendig tyranni og vil sannsynligvis
ødelegge livet for en på alle mulige måter.»
«Frykten for
den offentlige mening virker trykkende og hemmer utviklingen, akkurat som alle
andre former for frykt. Det er vanskelig å drive det til noe stort, så lenge en
er besatt av en slik frykt, og det er umulig å oppnå den åndelige
uavhengigheten som må til for å skape sann lykke, for det er av vesentlig
betydning for lykken at vår livsførsel er et uttrykk for våre egne dypeste
instinkter og ikke for tilfeldige naboers eller slektningers smak og behag.
Frykten for nærmeste nabo er utvilsomt mindre enn før, men det har oppstått en
ny slags frykt, nemlig frykten for hva avisene vil si.»
Andre del: Hva er det som gjør menneskene lykkelige?
Kap: Er det stadig mulig å bli lykkelige?
«Dette er
kanskje den viktigste grunnen til at en helst ikke bør ha alt for overdrevne
meninger om sin egen dyktighet. Den som undervurderer seg selv, blir stadig
overrasket over hvor godt det får for ham, mens den som overvurderer seg selv,
like ofte blir overrasket av et dårlig resultat. Den første formen for
overraskelse er behagelig, mens den andre er ubehagelig. Derfor er det klokt å
ikke være alt for innbilsk, men en bør heller ikke være så beskjeden at en ikke
tør å gi seg i kast med noe som helst.»
«Kjepphester
og hobbier er imidlertid i mange tilfelle, ja kanskje i de fleste, ikke en
kilde til ekte lykke, men et middel til å flykte fra virkeligheten og et
øyeblikk glemme noe som er for vondt til å se i øynene. Virkelig lykke beror
mer enn noe annet på hva vi kunne kalle en vennskapelig interesse for mennesker
og ting.»
«Folk vil
gjerne bli likt, ikke bare bli tålt med tålmodig resignasjon. En medfødt evne
til å like mange mennesker uten at det koster en noen anstrengelse, er kanskje
den aller viktigste kilden til personlig lykke.
«Den som kan
glemme sine sorger ved hjelp av en brennende interesse for, la oss si,
Trientinerkonsilet eller stjernenes livshistorie, vil oppdage når han vender
tilbake tilbake fra sin utflukt til tingenes verden, at han har oppnådd en
likevekt og ro som gjør det mulig for ham å ordne opp med sine bekymringer på
beste måte, og i mellomtiden har han følt seg virkelig lykkelig, selv om det
bare var for en stund.»
«Hemmeligheten
ved å bli lykkelig, ligger i å ha videst mulig interesser og i størst mulig
utstrekning innta en vennskapelig i stedet for en fiendtlig holdning til ting
og personer som interesserer en.»
Kap: Livsappetitt
«Jo flere
ting et menneske interesserer seg for, jo flere sjanser har han til å bli
lykkelig, og jo mindre makt har skjebnen over ham, for om han mister en av
tingene kan han alltid falle tilbake på noe annet.»
«Det var en
gang to pølsemaskiner som var uhyre fint konstruert for sin oppgave, som besto
i å forvandle griser til de lekreste pølser. Den ene av dem bevarte sin sunne
appetitt på griser og produserte en uendelighet av pølser; men den andre sa:
‘Hva skal jeg med griser? Min egen mekanisme er meget mer interessante og
merkeligere enn noen gris.’ Han nektet å sette til livs flere griser og tok
fatt på å studere sitt eget indre. Men da hans indre ble berøvet sin naturlige
føde, sluttet det å arbeide, og jo mer han studerte det, dess tommere og
tåpeligere syntes han det var. Hele den fine mekanismen, som før hadde utført
den lekre forvandlingen, sto stille og han så ingen utvei til å finne ut hva
den kunne prestere. Denne siste pølsemaskinen var som et menneske som har
mistet sin appetitt på livet, mens den første var som et menneske som har den i
behold.»
«Dette er
typisk for alle overdrevne og ensidige lidenskaper. Det er ikke gleden ved
selve handlingen en søker, men glemsel.»
«For å kunne
heve seg over alt det som kan hemme appetitten på livet, trenges det god helse
og en overflod av energi, eller, hvis en er så heldig, et arbeid som en liker
for arbeidets egen skyld.»
«Livsappetitt
er avhengig av at en har mer energi enn det som kreves til nødvendig arbeid, og
det er igjen avhengig av at den sjelelige mekanismen arbeider jevnt og
uforstyrret.»
«For kvinner
som for menn er livsappetitt og livsglede nøkkelen til lykke og velvære.»
Kap: Hengivenhet og kjærlighet
«En av
hovedårsakene til mangel på livsglede er følelsen av at ingen er glad i en,
mens omvendt følelsen av å være elsket, øker livsgleden mer enn noe annet.»
«Kjærligheten
i sin beste form gir menneskene håp om ny lykke og ikke bare håp om å komme seg
vekk fra gammel ulykke.»
«Kjærlighet
mellom to mennesker som ytrer seg som en dyp, gjensidig interesse for
hverandre, som ikke bare er til glede for dem hver for seg, men knytter dem
sammen og er til felles glede, er en av de aller viktigste bestanddelene av
virkelig lykke, og det mennesket som har omgitt sitt eget jeg med et så sterkt
stålpanser at en slik utvidelse av jeget er umulig, går glipp av det beste
livet har å by, om han gjør en aldri så strålende karriere.»
«Psykologiske
og sosiale hindringer for at denne gjensidige kjærligheten får utfolde seg
fritt, er et meget alvorlig onde som verden alltid har lidt under, og som den
lider under den dag i dag. Folk er forsiktige med å vise beundring, av redsel
for at den skal være ufortjent: de er forsiktige med å gi noen sin kjærlighet,
av redsel for at enten den de gir den til eller en dømmesyk verden skal la dem
lide for det. Forsiktighet blir innprentet både i moralens og
verdensklokskapens navn, med det resultat at alt som heter umiddelbar varme i
forholdet mellom to mennesker blir holdt nede.»
«Av alle
former for forsiktighet er mangel på umiddelbarhet i kjærlighetsforhold kanskje
den mest skjebnesvangre for virkelig lykke.»
Kap: Familien
«Hvis ikke
den hvite rase skal gå til grunne, er det derfor uomgjengelig nødvendig at det
på ny blir slik at foreldreverdigheten kan gjøre folk lykkelige.»
«Et menneske
som er i stand til å uføre store og merkelige bedrifter som setter sitt preg på
kommende tider, kan kanskje tilfredsstille denne følelsen gjennom sitt arbeid,
men menn og kvinner uten slike usedvanlige evner kan bare oppnå det gjennom
barna. De som har latt sin naturlige trang til forplantning forkvakles, har
fjernet seg fra livsstrømmen, og står derfor i alvorlig fare for å tørke bort.
For dem er døden slutten på alt, hvis de ikke er usedvanlig upersonlig innstilt.
Den verden som skal komme etter dem, angår dem ikke, og følgen er at de synes
alt de gjør er hensiktsløst og uten betydning. For mennesker som har barn og
barnebarn som de er glad i, er framtiden meget viktig, i hvert fall så lenge
barn og barnebarn lever: det har ingen ting med moral eller innbildningskraft å
gjøre, men er en helt naturlig og instinktiv følelse.»
«Våre
foreldre er glad i oss fordi vi er barna deres, og dette er en kjensgjerning
som ikke kan endres, slik at vi føler oss tryggere sammen med dem enn med noen
annen. Når vi har lykken med oss, synes vi kanskje ikke dette er så viktig, men
når lykken er ute, gir det oss en trøst og en trygghetsfølelse som intet annet.»
«Hvis de
mater et barn som alt kan greie å mate seg selv, setter De Deres egen trang til
makt over barnets vel, selv om De innbiller Dem at De bare er snill mot barnet
og sparer det for bryet. Hvis De advarer ham mot alle mulige farer, skyldes det
sannsynligvis at De ønsker at han skal være avhengig av Dem. Hvis De viser ham
Deres kjærlighet alt for tydelig og venter gjengjeld, betyr det sannsynligvis
at De forsøker å binde ham uløselig til Dem ved hjelp av hans følelser. På
tusen forskjellige måter lokkes foreldre på avveie av sin herskesyke, hvis de
ikke er meget varsomme eller meget rene av hjerte.»
«Foreldre som
ærlig og redelig ønsker barnets beste framfor selv å få makt over det, trenger
ikke lærebøker i psykoanalyse til å fortelle seg hva de bør gjøre og ikke
gjøre, de vil helt uvilkårelig gjøre det rette.»
Kap: Arbeid
«Arbeid er
altså et gode, først og fremst fordi det hindrer kjedsomhet, for den
kjedsomheten en mann føler når han utfører nødvendig, men kjedelig arbeid, er
ingen ting i sammenligning med den kjedsomheten han føler når han ikke har noe
å bruke tiden til.»
«En annen
fordel ved arbeidet henger sammen med dette, nemlig det at det gjør fridagene
desto deiligere når de kommer.»
«Et av de
viktigste forutsetningene for lykke er i det lange løp at en stadig har et
eller annet mål å se fram til, og det finner de fleste menn først og fremst i
sitt arbeid.»
«Jeg kan ikke
fordømme dem som påtar seg slikt arbeid, siden sultedøden er et alt for
alvorlig alternativ, men jeg tror at hvor det er mulig å få et arbeid som
tilfredsstiller trangen til å bygge noe positivt, vil det være klokt, rent
lykkemessig sett, å velge det fram for arbeid som kanskje er meget bedre betalt,
men som en ikke synes har noen verdi i og for seg. Uten selvrespekt er det
neppe mulig å bli virkelig lykkelig. Og en som skammer seg over sitt eget
arbeid, kan vanskelig få noen respekt for seg selv.»
Kap: Upersonlige interesser
«I
gjennomsnittsmannens liv er det kone og barn, arbeidet og økonomien, som
tankene og bekymringene vesentlig kretser om.»
«De som går
sterkt opp i sitt arbeid, står alltid i fare for å henfalle til en fanatisme,
som vesentlig består i at en husker et par attråverdige ting og glemmer alle de
andre, samtidig som en synes at det ikke spiller noen rolle om en under jakten
på disse to, tre tingene skulle komme til å ødelegge andre ting. Det finnes ikke
noe bedre forebyggende middel mot en slik fanatisk innstilling, enn et rommelig
syn på livet og på menneskets plass i verdensordningen. Det kan kanskje virke
som en litt vel høytidelig ting å trekke fram i denne forbindelsen, men bortsett
fra denne spesielle anvendelsen, er det en svært verdifull ting i seg selv.»
«Hvis de har
nådd fram til et slikt syn på livet, vil De føle en egen dyp lykke, som aldri
vil forlate Dem, uansett hvordan Deres personlige skjebne måtte bli. Livet vil
bli et åndelig fellesskap med historiens største menn, og Deres egen død blir
bare en høyst ubetydelig begivenhet.»
"Han kjenner
en dyp glede over å være fri for den frykten som knuger den som er en slave av
omstendighetene, og gjennom alle livets omskiftelser vil han innerst inne være
et lykkelig menneske."
Kap: Anstrengelse og resignasjon
Kap: Det lykkelige menneske
«Det er
innlysende at lykken dels er avhengig av ytre omstendigheter og dels av en
selv.»
«Visse ting
er uunnværlige for de fleste menneskers lykke, men de er enkle, naturlige ting.
Det er mat og husly, god helse, kjærlighet, framgang i arbeidet og aktelse
innen ens egen krets.»
«Selfølgelig
bør vi ønske lykke for dem vi er glad i, men ikke som et alternativ til vår
egen lykke. I virkeligheten forsvinner hele den motsetningen mellom jeget og
resten av verden, som fornektelsen antyder, så snart vi fatter virkelig
interesse for noe eller noen utenfor oss selv.»
