Kronikk; Gift i Maten

Kronikk i dagsavisen 20 september, 2012, av Andrew P. Kroglund og Bell Batta Torheim, fra Utviklingsfondet.
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread254111/#post_254111

                                    GIFT I MATEN

Hva er en verdig jubileumsfeiring av boka «Den stille våren? Den ble publisert for 50 år siden (27. september). Forfatteren Rachel Carson døde to år etter utgivelsen, av kreft, sannsynligvis pådratt seg i sine nærstudier av kjemiske sprøytemidler. Hennes bok er en av de viktigste miljøbøker noensinne utgitt. I dag er dens budskap relevant på nytt, også i en norsk kontekst.

Rachel Carson regnes av mange som den moderne miljøbevegelsens opphavskvinne, i alle fall i USA. Carson åpnet for et dypere forhold til natur, via en generell skepsis til en kritikkløs hyllest av framskrittet. Det er likevel på sin plass å minne om at Carson ikke var mot sprøytemidler og andre tekniske nyvinninger per definisjon, men hun talte moderasjonens og doseringenes evangelium. Carsons hovedargument var at sprøytemidler rammer langt utover de skadevekstene og dyrene de er tiltenkt. De lagres i naturen og skaper på sikt resistens og vil føre til invasjon av nye uønskede arter. Hun var også en av de første som avslørte industriens kyniske påvirkningsagenda.

At fuglelivet i bondens åker forstummet var så sin sak. Men at mennesker også pådro seg sykdommer på grunn av uvettig bruk av kjemiske sprøytemidler ble satt på dagsorden, blant annet kreft. I et lengre perspektiv ga dette støtet til strengere miljølovgivning generelt, og internasjonale konvensjoner på forurensning og bruk av kjemikalier. Uten Carsons utrettelige innsats og den enorme debatten boken skapte, blant annet gjennom en massiv svertekampanje mot henne, ville dette arbeidet tatt mye lengre tid.

Men slike slag vinnes ikke nødvendigvis en gang for alle. I dag er det en internasjonal kamp rundt introduksjonen av genmodifiserte organismer (GMO) i matproduksjonen. Av dagens GMOer er over 80 prosent genmodifisert til å tåle sprøytemidler, hvorav mange forbudt i Norge.

I teorien åpner genmodifisering opp for uendelig med muligheter der artsgrensene kan overskrides. Likevel er det GMOer som tåler sprøytemidler som dominerer på markedet. Når planten tåler større doser sprøytemidler trenger ikke bonden ta hensyn til når sprøytingen gjør minst skade på avlingen, men kan sprøyte når det rammer ugraset mest. Og det er fullt mulig å sprøyte nærmere innhøsting med påfølgende økt sprøytemiddelrester i maten.

Genmodifiserte planter som tåler glyfosat ser ut til å bli innhentet av sin egen «suksess»: på grunn av økt bruk av glyfosat er nå stadig mer ugrasresistent. Dow AgroScience anbefaler nå sin genmodifiserte mais: Fordi stadig mer ugras blir resistent mot glyfosat er deres GMO-maisen viktig fordi den legger opp til bruk av andre sprøytemidler. Hvilke? Du nikker kanskje ikke så gjenkjennende når du hører isoxaflutole, glufosinat ammonium, 2,4-D og AOPP-gruppen?

Fellesnevneren for disse er at de er så skadelig at de er forbudt brukt i Norge. 2,4 D var en ingrediens i den kjemiske krigføringen i Vietnam, gjennom agent oransje. Isoxaflutole tar lang tid å bryte ned, kan lekke og akkumuleres i grunnvann og gjennom overflatevann, og er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker. Glufosinat-ammonium har en helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger og kan skade forplantningsevnen og er en mulig risikofaktor for fosterskade.

Av de ni GMOene som til nå har vært på høring i Norge i 2012, er fem genmodifisert til å tåle forbudte sprøytemidler. Har politikerne som nå sitter på avgjørelsesmyndighet lest Rachel Carsons bok?

Og hva med Mattilsynet? Norske myndigheter godkjente i alle fall i mai i år å øke grenseverdiene for 18 kjemisk-syntetiske sprøytemidler, der før kun fem var tillatt i Norge. I sommer sendte Mattilsynet igjen ut et brev der de anbefaler å tillate mer sprøytemiddelrester i matvarer i norske butikker. I brevet anbefaler Mattilsynet at Norge hever grensene for ytterligere 11 sprøytemidler og godkjenner tre nye.

Men ikke nok med det, i august sendte Mattilsynet på nytt ut et brev der de anbefaler å øke grensene en tredje gang i år, og de er ikke snauere enn at de denne gangen vil øke grensene for hele 22 sprøytemiddelrester, 13 av disse er ikke tillatt brukt i Norge. Mattilsynet vil øke grenseverdiene for glyfosfat 100 ganger i linser importert fra USA og Canada, fordi bønder bruker glyfosfat til tvangsmodning. Dette er en ny type giftbruk som brer om seg i jordbruket.

De fleste sprøytemidlene Mattilsynet anbefaler er ikke tillatt brukt i Norge, men de brukes i land vi importerer fra. Årsaken til at norske myndigheter vil gjøre som EU og tillate økt bruk av sprøytemidler, er å blidgjøre flere handelspartnere, som for eksempel USA, Brasil, Canada og Sør-Afrika. Dermed kan det se ut som om fri flyt av varer og gift er viktigere for norske matmyndigheter enn folkehelsen. I høst vil politikerne bestemme seg for om de godtar forslaget fra Mattilsynet eller ikke.

Når EU og Mattilsynet setter grenseverdier for sprøytemidler, vurderer de stoffene enkeltvis, og tar ikke hensyn til at mennesker og miljø utsettes for en cocktail av kjemikalier. Forskningsresultater viser at summen av sprøytemidler er mer skadelig enn om de vurderes hver for seg, noe Utviklingsfondet sammen med flere organisasjoner påpeker i et høringssvar til Mattilsynet.

Rachel Carson fikk kjemigiganter som Du Pont på nakken da hennes bok ble publisert. I dag får amerikanske bønder Montsanto på nakken om de ikke bruker kjemifrøene deres. I fattige land, uten gode kontrollrutiner, dumpes tonnevis av giftige sprøytemidler hvert år, med tusenvis av dødsfall som resultat.

I dag hedrer vi Rachel Carsons minne. Den vakre høsten rundt oss har sine flotte farger og lyder. Det er fortsatt naturlig. Noe av det er takket være innsikten fra «Den tause våren».