Lars Gule lever av å kritisere. I dette tilfellet, mot pst's forsøk på å kriminalisere miljøer som uttaler antidemokratiske og voldelige sentimenter ovenfor sine medborgere. Enhver kritikk av makt, er god kritikk, antar jeg..
Så, "damn if you do, and damn if you don't".
Poenget må være å behandle alle likt, og være konsekvent på visse verdier. Går PST over grensen?
Islamister er ikke dumme, de har en agenda. Personer som Ubaydullah Hussain balanserer bevisst på rettsstatens grenselinjer. Men hans agenda er klar. De er en del av fortroppene, rekrutantene for IS m.m. :De har det samme brennende ønske om å forme verden i Islams bilde.
L.G. mener at dette må være lov, mens PST ønsker å utforske rettsvernet, for å holde disse elementene til ansvar for skaden de forårsaker.
Hvorfor undersøker og applauderer ikke Gule disse mulighetene? Er staten den store stygge ulven i alle tilfeller? Er det slik at hva vi trenger er L.G. på sin hvite hest. Eller gir han de mørkeste elementene drahjelp, ved å ikke gå dypt nok, ærlig nok, inn i materiet?
Jeg heller til det siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar