Endelig! Rekkverkstanga er løs!!

Det Essensielle m/diskusjon av B.R.'s Conquest of Happiness

3 diskusjonsgrunnlag:

- På hvilken måte kan denne påstanden forbedre livskvaliteten til våre medlemmer?
- Hvordan kan denne påstanden, fakta, hjelpe vårt engasjement for solidaritet og miljøarbeid?
- Hva sies det her som kan være nyttig for organisasjonen fivh?



"The Conquest of Happiness"

Første del:

Kap: Hva er det som gjør menneskene ulykkelige?

Kap: Det byronske mismot

Kap: Konkurranse

Kap: Kjedsomhet og atspredelse

 Et lykkelig liv må stort sett være et rolig liv, for det er bare i en atmosfære av ro og fred at ekte glede kan trives.»
Diskusjon:

((HE)): Ja, men hva betyr et rolig liv? Kan en ikke, ved øvelse eller ved natur, være rolig, under ekstreme omstendigheter? I så fall, siden det antyder at det er snakk om de ytre forutsetningene, så trenger ikke dette å være sant. For igjen, hva betyr så "ekte" glede. Det må være den høyeste av alle gledene. Og jeg vil påstå at det ikke er noe høyere gleder, enn det som en har i sammenheng med meningsfulle bedrifter. Og eksempler av meningsfulle omstendigheter, kan være å få barn, ha gode samtaler, søke å oppnå et verdig mål, for å ta noen. Dette er tilfeller hvor ekte glede, kommer i øyeblikk med viktigheten av oppgaven tydelig for seg. Og det er ikke nødvendig å ha et rolig liv, for å oppnå disse. Så denne påstanden er i det minste utydelig, om ikke feilaktig.

((EH)): ..Jeg tror du trekker mer ut av setningen enn hva setning og kontekst utdyper. BR snakker blant annet om "den sunne kjedsomheten". Ekte glede må ses i sammenheng med når dette oppstår. Ekte glede kan ikke være noe som en får i øyeblikkene. Det må være et resultat av å føle at en har kontroll over sine omgivelser. Det må derfor ses med hvor tilfreds en føler at en kan ta vare på sine forpliktelser, såvel som sine mål. Det er en følelse en har, eller ikke. Et hektisk liv, er per definisjon, et liv som aldri oppnår det en søker. Det har feil mål i sikte. Det eneste riktige, for et lykkelig liv, er å komme i kontakt med hva en som menneske og person er ment til å være. For å klare dette, er det ikke nok med indre ro, en må også ha tid og ro i verden, for å bringe det frem.

Kap: Tretthet

«Men all slags frykt blir bare verre om en ikke ser den i øynene.»

HE: Finnes det noen øyeblikk som dette ikke gjelder? Bortsett fra under omstendigheter der en er truet på livet, og raske beslutninger er nødvendig, så ser en lite fornuft i å la frykten kontrollere ens handlinger. Selv under livstruende situasjoner, så kan det å ta kontroll over frykten, være det som løfter ens selvanseelse, slik at en kan møte utfordringene som kommer. For når en spiller med frykten, så spiller en også med ens eget selvbilde. Og dette er avgjørende for den karakter en ønsker å være, og dermed særdeles viktig for hva som skjer i det lengre løp.
A) Ved å

Kap: Misunnelse

Kap: Skyldfølelse

«Tvert imot, siden et fornuftig livssyn for en stor del består av indre harmoni, vil den som oppnår det, være friere i sin verdensanskuelse og lettere kunne bruke sine krefter til å nå de målene han har satt seg enn den som stadig hindres av indre konflikter. Ingenting er så kjedelig som å være oppslukt av sitt eget jeg og ingenting så oppkvikkende som å ha oppmerksomheten og energien rettet utad.»

 Et uharmonisk menneske er stadig på jakt etter spenning og atspredelser; han elsker sterke følelser, ikke av fornuftige grunner, men fordi de får han til å glemme seg selv for en liten stund og hindrer han fra plagsomme tanker. 

«Det er når hjernen er skarpest og når en går glipp av minst mulig av det som foregår, at en opplever gleden mest intenst. Dette er i virkeligheten en av de sikreste prøver på om lykken er ekte. Den lykken som trenger beruselse, uansett av slag det måtte være, er uekte og utilfredsstillende. Den lykkefølelsen som gir dyp og ekte tilfredshet, er forbundet med full utnyttelse av alle våre evner og full forståelse av den verden vi lever i.»

Kap: Forfølgelsesmani

«Hva det enn er en skal gjøre, kan en bare gjøre det godt hvis det skaper et visst velbehag hos en, og det er vanskelig å føle velbehag uten å ha en egoistisk grunn for det.»

Kap: Frykten for den offentlige mening

«Nesten alle trenger forståelsesfulle omgivelser for å kunne være lykkelige. For de aller fleste er det selvfølgelig slik at nettopp den kretsen de nå en gang befinner seg i, har samme innstilling som de selv.»

«Frykten for den offentlige mening virker trykkende og hemmer utviklingen, akkurat som alle andre former for frykt. Det er vanskelig å drive det til noe stort, så lenge en er besatt av en slik frykt, og det er umulig å oppnå den åndelige uavhengigheten som må til for å skape sann lykke, for det er av vesentlig betydning for lykken at vår livsførsel er et uttrykk for våre egne dypeste instinkter og ikke for tilfeldige naboers eller slektningers smak og behag. 

Andre del: Hva er det som gjør menneskene lykkelige?

Kap: Er det stadig mulig å bli lykkelige?

«Den som kan glemme sine sorger ved hjelp av en brennende interesse for, la oss si, Trientinerkonsilet eller stjernenes livshistorie, vil oppdage når han vender tilbake tilbake fra sin utflukt til tingenes verden, at han har oppnådd en likevekt og ro som gjør det mulig for ham å ordne opp med sine bekymringer på beste måte, og i mellomtiden har han følt seg virkelig lykkelig, selv om det bare var for en stund.»

«Hemmeligheten ved å bli lykkelig, ligger i å ha videst mulig interesser og i størst mulig utstrekning innta en vennskapelig i stedet for en fiendtlig holdning til ting og personer som interesserer en.»

Kap: Livsappetitt

«Livsappetitt er avhengig av at en har mer energi enn det som kreves til nødvendig arbeid, og det er igjen avhengig av at den sjelelige mekanismen arbeider jevnt og uforstyrret.»

«For kvinner som for menn er livsappetitt og livsglede nøkkelen til lykke og velvære.»

Kap: Hengivenhet og kjærlighet

«En av hovedårsakene til mangel på livsglede er følelsen av at ingen er glad i en, mens omvendt følelsen av å være elsket, øker livsgleden mer enn noe annet.»

«Kjærlighet mellom to mennesker som ytrer seg som en dyp, gjensidig interesse for hverandre, som ikke bare er til glede for dem hver for seg, men knytter dem sammen og er til felles glede, er en av de aller viktigste bestanddelene av virkelig lykke, og det mennesket som har omgitt sitt eget jeg med et så sterkt stålpanser at en slik utvidelse av jeget er umulig, går glipp av det beste livet har å by, om han gjør en aldri så strålende karriere.»

«Av alle former for forsiktighet er mangel på umiddelbarhet i kjærlighetsforhold kanskje den mest skjebnesvangre for virkelig lykke.»

Kap: Familien

«Foreldre som ærlig og redelig ønsker barnets beste framfor selv å få makt over det, trenger ikke lærebøker i psykoanalyse til å fortelle seg hva de bør gjøre og ikke gjøre, de vil helt uvilkårelig gjøre det rette.» 

Kap: Arbeid

«Et av de viktigste forutsetningene for lykke er i det lange løp at en stadig har et eller annet mål å se fram til, og det finner de fleste menn først og fremst i sitt arbeid.»

«Jeg kan ikke fordømme dem som påtar seg slikt arbeid, siden sultedøden er et alt for alvorlig alternativ, men jeg tror at hvor det er mulig å få et arbeid som tilfredsstiller trangen til å bygge noe positivt, vil det være klokt, rent lykkemessig sett, å velge det fram for arbeid som kanskje er meget bedre betalt, men som en ikke synes har noen verdi i og for seg. Uten selvrespekt er det neppe mulig å bli virkelig lykkelig. Og en som skammer seg over sitt eget arbeid, kan vanskelig få noen respekt for seg selv.»

Kap: Upersonlige interesser

«De som går sterkt opp i sitt arbeid, står alltid i fare for å henfalle til en fanatisme, som vesentlig består i at en husker et par attråverdige ting og glemmer alle de andre, samtidig som en synes at det ikke spiller noen rolle om en under jakten på disse to, tre tingene skulle komme til å ødelegge andre ting. Det finnes ikke noe bedre forebyggende middel mot en slik fanatisk innstilling, enn et rommelig syn på livet og på menneskets plass i verdensordningen. Det kan kanskje virke som en litt vel høytidelig ting å trekke fram i denne forbindelsen, men bortsett fra denne spesielle anvendelsen, er det en svært verdifull ting i seg selv.»

«Hvis de har nådd fram til et slikt syn på livet, vil De føle en egen dyp lykke, som aldri vil forlate Dem, uansett hvordan Deres personlige skjebne måtte bli.

"Han kjenner en dyp glede over å være fri for den frykten som knuger den som er en slave av omstendighetene, og gjennom alle livets omskiftelser vil han innerst inne være et lykkelig menneske."

Kap: Anstrengelse og resignasjon

Kap: Det lykkelige menneske

«Det er innlysende at lykken dels er avhengig av ytre omstendigheter og dels av en selv.»

«Visse ting er uunnværlige for de fleste menneskers lykke, men de er enkle, naturlige ting. Det er mat og husly, god helse, kjærlighet, framgang i arbeidet og aktelse innen ens egen krets.»

«Selfølgelig bør vi ønske lykke for dem vi er glad i, men ikke som et alternativ til vår egen lykke. I virkeligheten forsvinner hele den motsetningen mellom jeget og resten av verden, som fornektelsen antyder, så snart vi fatter virkelig interesse for noe eller noen utenfor oss selv.»

Influence

Påstander og fakta som er opp for diskusjon:

Kap1: “Weapons of Influence”

EX: [indian jewelry store], turquoise jewelry(×2)

EX: [cheap-cheap turkeys]

[Fixed-action patterns] “A fundamental characteristic of these patterns is that the behaviors that compose them occur in virtually the same fashion and in the same order every time. It is almost as if the patterns were recorded on tapes within the animals.”

[The trigger feature] “But there is a quirk in the system. It is not the rival male as a whole that is the trigger; it is some specific feature of him, the trigger feature. Often the trigger feature will be just one tiny aspect of the totality that is the approaching intruder.”

“The second important thing to understand is that we, too, have our preprogrammed tapes;..”

EXP: [Xerox machine]

[Harvard social psychologist Ellen Langer]

“A well-known principle of human behavior says              that when we ask someone to do us a favor we will    be more successful if we provide a reason.”

“Excuse me, I have five pages. May I use the Xerox machine because I’m in a rush?”

“It seems that it was not the whole series of words, but the first one, ‘because’, that made the difference.”

..EX: [indian jewelry store]

“The customers, mostly well-to-do vacationers with little knowledge of turquoise, were using a standard principle - a stereotype - to guide their buying: ‘expensive=good’.”

“These were people who had been brought up on the rule ‘You get what you pay for’..”

“.., they were playing a shortcut version of betting the odds.”

“You and I exist in an extraordinarily complicated stimulus environment,..”

“To deal with it, we need shortcuts.”

“..we accept their imperfection, since there is really no other choice.”

[British philosopher Alfred North Whitehead] - “civilization advances by extending the number of operations we can perform without thinking about them”

“.., most of us know very little about our automatic behavior patterns.”

“..:They make us terribly vulnerable to anyone who does know how they work.”

[Mimics] “There is a group of organisms, often termed mimics, that copy the trigger features of other animals in an attempt to trick these animals into mistakenly playing the right behavior tapes at the wrong times.”

EX: [firefly Photuris] “..mimicking the flashing mating signals of her prey, the murderess is able to feast on the bodies of males..”

EX: [saber-toothed blenny] “..copying the undulations of the cleaner’s dance and automatically producing the tranquil, unmoving posture of the big fish.”

..EX: [indian jewelry store] “.., she first tries to speed the sale of an item that has been difficult to move by increasing its price substantially.”

“..even when it is not initially successful, she can mark the article ‘Reduced from …’ and sell it at its original price while still taking advantage of the ‘expensive=good’ reaction to the inflated figure.”

EX: [tailor shop-the Drubeck brothers]

Analogi: jujitsu

“The exploiter can commission the power of these weapons for use against their targets while exerting little personal force.”

“..an enormous additional benefit - the ability to manipulate without the appearance of manipulation.”

[The Contrast principle] “..if the second item is fairly different from the first, we will tend to see it as more different than it actually is.”

EX: [light->heavy object]

EX: [talking to a beautiful woman]

[Arizona State University&Montana State University]

EXP: [rated a picture, first looked through the ads]

EXP: [a potential blind date + Charlie’s Angels]

EXP: [psychophysics labs, three pails of water]

[the contrast principle] “..it is virtually undetectable.”

EX: [Retail clothiers] “Clothing stores instruct their sales personnel to sell the costly item first.”

“..Sell the suit first, because when it comes time to look at sweaters, even expensive ones, their prices will not seem as high in comparison.”

EX: [real-estate] “.., he would start with a couple of undesirable houses.”

“These houses were not intended to be sold to customers but to be shown to them, so that the genuine properties in the company’s inventory would benefit from the comparison.”

EX: [Automobile dealers] “..waiting until the price for a new car has been negotiated before suggesting one option after another that might be added.”

“The trick is to bring up the extras independently of

 one another,..”

The Conquest of Happiness, av Bertrand Russell

"The Conquest of Happiness"

Første del:

Kap: Hva er det som gjør menneskene ulykkelige?

Kap: Det byronske mismot

Kap: Konkurranse

«Hvis en ikke vet hva en skal bruke suksessen til når en har oppnådd den, må den uunngåelig føre til grenseløs kjedsomhet.»

Kap: Kjedsomhet og atspredelse

«Blant dem som er rike nok til å velge sin egen livsform, skyldes den uutholdelige kjedsomheten som plager dem, paradoksalt nok, nettopp frykten for å kjede seg. Idet de flykter for den sunne kjedsomheten, faller de som offer for den andre, meget verre sorten. Et lykkelig liv må stort sett være et rolig liv, for det er bare i en atmosfære av ro og fred at ekte glede kan trives.»

Kap: Tretthet

«Jeg har for eksempel oppdaget at hvis jeg skal skrive om et vanskelig emne, så er den beste fremgangsmåten å tenke meget intenst på det – så intenst som jeg på noen måte kan – et par timer eller dager, og deretter så å si gi ordre til at arbeidet skal fortsette i underbevisstheten. Etter noen måneder vender jeg bevisst tilbake til emnet og oppdager at arbeidet er gjort.»

«Når De trues av motgang i en eller annen form, skal De rolig og grundig tenke gjennom hva som kan hende i aller verste fall. Og når de har sett den muligheten i øynene, skal De gi Dem selv fornuftige grunner til å tenke at når alt kommer til alt, ville det likevel ikke være sånn aldeles forferdelig ulykke. Slike grunner finnes bestandig, siden i verste fall ingen ting som hender en selv har noe verdensomfattende betydning. Når de har hatt den verste mulighetene for øynene en stund og har sagt til Dem selv med virkelig overbevisning: ‘Ja, ja, det ville jo ikke spille sånn forferdelig rolle likevel’, vil De oppdage at bekymringene blir utrolig meget mindre. Det kan bli nødvendig å gjenta prosessen et par ganger, men hvis De ikke har skulket unna å se den absolutt verste muligheten i øynene, vil De til sist oppdage at bekymringene Deres forsvinner helt, og erstattes av en viss løftet stemning.»

«Men all slags frykt blir bare verre om en ikke ser den i øynene.»

«Når en er tilbøyelig til å gruble over noe, uansett hva det er, er det alltid best å tenke enda mer på det enn en ellers ville ha gjort, helt til en ikke lenger føler noen sykelig trang til å gjøre det.»

Kap: Misunnelse

«Misunnelse er i virkeligheten en form for en halvt moralsk, halvt intellektuell last, som består i at en aldri ser tingen for som de er, men bare i forhold til andre ting.»

«Hvis en bruker sin fornuft og tenker nøye over ulikehetene i samfunnet, ser en straks at de er urettferdige, så sant de ikke er betinget av ulik innsats. Og når folk først har oppfattet at de er urettferdige, er det ikke noe annet som kan få has på misunnelsen deres, enn at uretten blir gjort god igjen. I vår tid spiller følgelig misunnelsen en meget stor rolle.»

«.., er det dessverre også utvilsomt at den rettferdigheten en kan vente som resultat av misunnelse, er den dårligst mulige, det vil si en rettferdighet som mer består i å innskrenke godene for dem som er heldig stilt, enn i å øke dem for dem som er mindre heldig stilt.»

«Hva er det som gjør propagandaen så meget mer vellykket når den hisser til hat enn når den forsøker å framkalle vennlige følelser? Grunnen må tydeligvis være at menneskers hjerter, slik som den moderne sivilisasjon har gjort dem, er mer tilbøyelig til å romme hat enn vennskap. Og de er mer tilbøyelige til hat fordi de er utilfreds, fordi de innerst inne, ja kanskje helt ubevisst, føler at de på en eller annen måte har gått glipp av meningen med livet, at kanskje andre, men ikke de selv, har funnet fram til de rike gledene livet kan gi et menneske.»

Kap: Skyldfølelse

«Å finne ut hvordan en skal svekke hat og misunnelse må uten tvil kalles fornuftig. Men det er en feil å tro at vi ved å svekke disse følelsene samtidig svekker styrken av de følelsene som fornuften ikke fordømmer.»

«Tvert imot, siden et fornuftig livssyn for en stor del består av indre harmoni, vil den som oppnår det, være friere i sin verdensanskuelse og lettere kunne bruke sine krefter til å nå de målene han har satt seg enn den som stadig hindres av indre konflikter. Ingenting er så kjedelig som å være oppslukt av sitt eget jeg og ingenting så oppkvikkende som å ha oppmerksomheten og energien rettet utad.»

«Den hatefulle innstillingen til fornuften som er så alminnelig i vår tid, skyldes for en stor del at folk ikke er klar over fornuftens virkninger. Et uharmonisk menneske er stadig på jakt etter spenning og atspredelser; han elsker sterke følelser, ikke av fornuftige grunner, men fordi de får han til å glemme seg selv for en liten stund og hindrer han fra plagsomme tanker. Enhver lidenskap er en form for beruselse for ham, og siden han ikke har evnen til å føle virkelig lykke, mener han at den eneste mulige lindring for smerten er å finne i form av beruselse.»

«Det er når hjernen er skarpest og når en går glipp av minst mulig av det som foregår, at en opplever gleden mest intenst. Dette er i virkeligheten en av de sikreste prøver på om lykken er ekte. Den lykken som trenger beruselse, uansett av slag det måtte være, er uekte og utilfredsstillende. Den lykkefølelsen som gir dyp og ekte tilfredshet, er forbundet med full utnyttelse av alle våre evner og full forståelse av den verden vi lever i.»

Kap: Forfølgelsesmani

«Av disse eksemplene kan vi trekke ut fire allmenngyldige grunnsetninger som vil vise seg å være et effektivt vern mot forfølgelsesmani, hvis en blir tilstrekkelig klar over riktigheten av dem. Den første er: husk at motivene for det du gjør ikke alltid er så uselviske som du selv tror. Den andre er: Ikke ha alt for høye tanker om dine egne fortjenester. Den tredje er: ikke vent at andre skal være like interessert i dine affærer som du selv er. Og den fjerde er: ikke innbill deg at folk flest beskjeftiger seg så mye med deg at de har noen særlig trang til å forfølge deg.»

«Hva det enn er en skal gjøre, kan en bare gjøre det godt hvis det skaper et visst velbehag hos en, og det er vanskelig å føle velbehag uten å ha en egoistisk grunn for det.»

Kap: Frykten for den offentlige mening

«Nesten alle trenger forståelsesfulle omgivelser for å kunne være lykkelige. For de aller fleste er det selvfølgelig slik at nettopp den kretsen de nå en gang befinner seg i, har samme innstilling som de selv.»

«Den offentlige mening er alltid mer tyrannisk mot dem som tydelig er redd for den enn mot dem som føler likegyldighet overfor den. En hund gjør høyere og er snarere til å bite når folk er redde for den enn når de overser den, og den store hop av mennesker har noe av det samme i seg.»

«Den vesentlige grunn til at konvensjonelle mennesker blir rasende over brudd på skikk og bruk, er at de betrakter slike brudd som en kritikk av dem selv. De kan tilgi meget som strider mot skikk og bruk hos et menneske som er så gemytlig og elskverdig at det er klart, selv for den dummeste, at det ikke er hans mening å kritisere dem.»

«Jeg tror at stort sett har folk alt for stor respekt for andres mening, både i smått og stort. En bør som regel respektere den offentlige mening så langt som det er nødvendig for ikke å sulte i hjel eller komme i fengsel, men alt som går ut over dette, er frivillig underkastelse under et unødvendig tyranni og vil sannsynligvis ødelegge livet for en på alle mulige måter.»

«Frykten for den offentlige mening virker trykkende og hemmer utviklingen, akkurat som alle andre former for frykt. Det er vanskelig å drive det til noe stort, så lenge en er besatt av en slik frykt, og det er umulig å oppnå den åndelige uavhengigheten som må til for å skape sann lykke, for det er av vesentlig betydning for lykken at vår livsførsel er et uttrykk for våre egne dypeste instinkter og ikke for tilfeldige naboers eller slektningers smak og behag. Frykten for nærmeste nabo er utvilsomt mindre enn før, men det har oppstått en ny slags frykt, nemlig frykten for hva avisene vil si.»

Andre del: Hva er det som gjør menneskene lykkelige?

Kap: Er det stadig mulig å bli lykkelige?

«Dette er kanskje den viktigste grunnen til at en helst ikke bør ha alt for overdrevne meninger om sin egen dyktighet. Den som undervurderer seg selv, blir stadig overrasket over hvor godt det får for ham, mens den som overvurderer seg selv, like ofte blir overrasket av et dårlig resultat. Den første formen for overraskelse er behagelig, mens den andre er ubehagelig. Derfor er det klokt å ikke være alt for innbilsk, men en bør heller ikke være så beskjeden at en ikke tør å gi seg i kast med noe som helst.»

«Kjepphester og hobbier er imidlertid i mange tilfelle, ja kanskje i de fleste, ikke en kilde til ekte lykke, men et middel til å flykte fra virkeligheten og et øyeblikk glemme noe som er for vondt til å se i øynene. Virkelig lykke beror mer enn noe annet på hva vi kunne kalle en vennskapelig interesse for mennesker og ting.»

«Folk vil gjerne bli likt, ikke bare bli tålt med tålmodig resignasjon. En medfødt evne til å like mange mennesker uten at det koster en noen anstrengelse, er kanskje den aller viktigste kilden til personlig lykke.

«Den som kan glemme sine sorger ved hjelp av en brennende interesse for, la oss si, Trientinerkonsilet eller stjernenes livshistorie, vil oppdage når han vender tilbake tilbake fra sin utflukt til tingenes verden, at han har oppnådd en likevekt og ro som gjør det mulig for ham å ordne opp med sine bekymringer på beste måte, og i mellomtiden har han følt seg virkelig lykkelig, selv om det bare var for en stund.»

«Hemmeligheten ved å bli lykkelig, ligger i å ha videst mulig interesser og i størst mulig utstrekning innta en vennskapelig i stedet for en fiendtlig holdning til ting og personer som interesserer en.»

Kap: Livsappetitt

«Jo flere ting et menneske interesserer seg for, jo flere sjanser har han til å bli lykkelig, og jo mindre makt har skjebnen over ham, for om han mister en av tingene kan han alltid falle tilbake på noe annet.»

«Det var en gang to pølsemaskiner som var uhyre fint konstruert for sin oppgave, som besto i å forvandle griser til de lekreste pølser. Den ene av dem bevarte sin sunne appetitt på griser og produserte en uendelighet av pølser; men den andre sa: ‘Hva skal jeg med griser? Min egen mekanisme er meget mer interessante og merkeligere enn noen gris.’ Han nektet å sette til livs flere griser og tok fatt på å studere sitt eget indre. Men da hans indre ble berøvet sin naturlige føde, sluttet det å arbeide, og jo mer han studerte det, dess tommere og tåpeligere syntes han det var. Hele den fine mekanismen, som før hadde utført den lekre forvandlingen, sto stille og han så ingen utvei til å finne ut hva den kunne prestere. Denne siste pølsemaskinen var som et menneske som har mistet sin appetitt på livet, mens den første var som et menneske som har den i behold.»

«Dette er typisk for alle overdrevne og ensidige lidenskaper. Det er ikke gleden ved selve handlingen en søker, men glemsel.»

«For å kunne heve seg over alt det som kan hemme appetitten på livet, trenges det god helse og en overflod av energi, eller, hvis en er så heldig, et arbeid som en liker for arbeidets egen skyld.»

«Livsappetitt er avhengig av at en har mer energi enn det som kreves til nødvendig arbeid, og det er igjen avhengig av at den sjelelige mekanismen arbeider jevnt og uforstyrret.»

«For kvinner som for menn er livsappetitt og livsglede nøkkelen til lykke og velvære.»

Kap: Hengivenhet og kjærlighet

«En av hovedårsakene til mangel på livsglede er følelsen av at ingen er glad i en, mens omvendt følelsen av å være elsket, øker livsgleden mer enn noe annet.»

«Kjærligheten i sin beste form gir menneskene håp om ny lykke og ikke bare håp om å komme seg vekk fra gammel ulykke.»

«Kjærlighet mellom to mennesker som ytrer seg som en dyp, gjensidig interesse for hverandre, som ikke bare er til glede for dem hver for seg, men knytter dem sammen og er til felles glede, er en av de aller viktigste bestanddelene av virkelig lykke, og det mennesket som har omgitt sitt eget jeg med et så sterkt stålpanser at en slik utvidelse av jeget er umulig, går glipp av det beste livet har å by, om han gjør en aldri så strålende karriere.»

«Psykologiske og sosiale hindringer for at denne gjensidige kjærligheten får utfolde seg fritt, er et meget alvorlig onde som verden alltid har lidt under, og som den lider under den dag i dag. Folk er forsiktige med å vise beundring, av redsel for at den skal være ufortjent: de er forsiktige med å gi noen sin kjærlighet, av redsel for at enten den de gir den til eller en dømmesyk verden skal la dem lide for det. Forsiktighet blir innprentet både i moralens og verdensklokskapens navn, med det resultat at alt som heter umiddelbar varme i forholdet mellom to mennesker blir holdt nede.»

«Av alle former for forsiktighet er mangel på umiddelbarhet i kjærlighetsforhold kanskje den mest skjebnesvangre for virkelig lykke.»

Kap: Familien

«Hvis ikke den hvite rase skal gå til grunne, er det derfor uomgjengelig nødvendig at det på ny blir slik at foreldreverdigheten kan gjøre folk lykkelige.»

«Et menneske som er i stand til å uføre store og merkelige bedrifter som setter sitt preg på kommende tider, kan kanskje tilfredsstille denne følelsen gjennom sitt arbeid, men menn og kvinner uten slike usedvanlige evner kan bare oppnå det gjennom barna. De som har latt sin naturlige trang til forplantning forkvakles, har fjernet seg fra livsstrømmen, og står derfor i alvorlig fare for å tørke bort. For dem er døden slutten på alt, hvis de ikke er usedvanlig upersonlig innstilt. Den verden som skal komme etter dem, angår dem ikke, og følgen er at de synes alt de gjør er hensiktsløst og uten betydning. For mennesker som har barn og barnebarn som de er glad i, er framtiden meget viktig, i hvert fall så lenge barn og barnebarn lever: det har ingen ting med moral eller innbildningskraft å gjøre, men er en helt naturlig og instinktiv følelse.»

«Våre foreldre er glad i oss fordi vi er barna deres, og dette er en kjensgjerning som ikke kan endres, slik at vi føler oss tryggere sammen med dem enn med noen annen. Når vi har lykken med oss, synes vi kanskje ikke dette er så viktig, men når lykken er ute, gir det oss en trøst og en trygghetsfølelse som intet annet.»

«Hvis de mater et barn som alt kan greie å mate seg selv, setter De Deres egen trang til makt over barnets vel, selv om De innbiller Dem at De bare er snill mot barnet og sparer det for bryet. Hvis De advarer ham mot alle mulige farer, skyldes det sannsynligvis at De ønsker at han skal være avhengig av Dem. Hvis De viser ham Deres kjærlighet alt for tydelig og venter gjengjeld, betyr det sannsynligvis at De forsøker å binde ham uløselig til Dem ved hjelp av hans følelser. På tusen forskjellige måter lokkes foreldre på avveie av sin herskesyke, hvis de ikke er meget varsomme eller meget rene av hjerte.»

«Foreldre som ærlig og redelig ønsker barnets beste framfor selv å få makt over det, trenger ikke lærebøker i psykoanalyse til å fortelle seg hva de bør gjøre og ikke gjøre, de vil helt uvilkårelig gjøre det rette.»

Kap: Arbeid

«Arbeid er altså et gode, først og fremst fordi det hindrer kjedsomhet, for den kjedsomheten en mann føler når han utfører nødvendig, men kjedelig arbeid, er ingen ting i sammenligning med den kjedsomheten han føler når han ikke har noe å bruke tiden til.»

«En annen fordel ved arbeidet henger sammen med dette, nemlig det at det gjør fridagene desto deiligere når de kommer.»

«Et av de viktigste forutsetningene for lykke er i det lange løp at en stadig har et eller annet mål å se fram til, og det finner de fleste menn først og fremst i sitt arbeid.»

«Jeg kan ikke fordømme dem som påtar seg slikt arbeid, siden sultedøden er et alt for alvorlig alternativ, men jeg tror at hvor det er mulig å få et arbeid som tilfredsstiller trangen til å bygge noe positivt, vil det være klokt, rent lykkemessig sett, å velge det fram for arbeid som kanskje er meget bedre betalt, men som en ikke synes har noen verdi i og for seg. Uten selvrespekt er det neppe mulig å bli virkelig lykkelig. Og en som skammer seg over sitt eget arbeid, kan vanskelig få noen respekt for seg selv.»

Kap: Upersonlige interesser

«I gjennomsnittsmannens liv er det kone og barn, arbeidet og økonomien, som tankene og bekymringene vesentlig kretser om.»

«De som går sterkt opp i sitt arbeid, står alltid i fare for å henfalle til en fanatisme, som vesentlig består i at en husker et par attråverdige ting og glemmer alle de andre, samtidig som en synes at det ikke spiller noen rolle om en under jakten på disse to, tre tingene skulle komme til å ødelegge andre ting. Det finnes ikke noe bedre forebyggende middel mot en slik fanatisk innstilling, enn et rommelig syn på livet og på menneskets plass i verdensordningen. Det kan kanskje virke som en litt vel høytidelig ting å trekke fram i denne forbindelsen, men bortsett fra denne spesielle anvendelsen, er det en svært verdifull ting i seg selv.»

«Hvis de har nådd fram til et slikt syn på livet, vil De føle en egen dyp lykke, som aldri vil forlate Dem, uansett hvordan Deres personlige skjebne måtte bli. Livet vil bli et åndelig fellesskap med historiens største menn, og Deres egen død blir bare en høyst ubetydelig begivenhet.»

"Han kjenner en dyp glede over å være fri for den frykten som knuger den som er en slave av omstendighetene, og gjennom alle livets omskiftelser vil han innerst inne være et lykkelig menneske."

Kap: Anstrengelse og resignasjon

Kap: Det lykkelige menneske

«Det er innlysende at lykken dels er avhengig av ytre omstendigheter og dels av en selv.»

«Visse ting er uunnværlige for de fleste menneskers lykke, men de er enkle, naturlige ting. Det er mat og husly, god helse, kjærlighet, framgang i arbeidet og aktelse innen ens egen krets.»

«Selfølgelig bør vi ønske lykke for dem vi er glad i, men ikke som et alternativ til vår egen lykke. I virkeligheten forsvinner hele den motsetningen mellom jeget og resten av verden, som fornektelsen antyder, så snart vi fatter virkelig interesse for noe eller noen utenfor oss selv.»

Løse tanker rundt Lykke, inspirert fra M.Manson-bok og foredrag hos fivh-Oslo-lokallag

Den beste måten å vurdere sin egen lykke, er ikke gjennom å se på hvor positivt en føler seg(rams opp feilene som oppstår her), men å betrakte hvordan en tilnærmer seg problemene i hverdagen. Problemer er en mer nøyaktig målestokk for livskvaliteten. 

(stoisme/buddisme) ..siden hvordan vi vurderer problemene, kommer av hvordan vi lar oss motivere til handling, og det essensielle her er hvor viktig vi forstår denne komponenten(fucken) til å være. Og dette vil også reflektere i stor grad hvor mye du nyter å løse dem.

-        (stoisme/buddisme)Vi har alltid makt over egen lykke, for vi har alltid evnen til å velge for hvilken målestokk en bruker på problemer. Derfor blir det feil å prioritere lykke. Den eneste reelle faktoren er mening(evnen til å prioritere det viktigste; avhenger av din forståelse av verden og deg selv)

-        Lykkeforskning ligner på selgertriks. Istedenfor neggingen som har til hensikt å få lurt til oss til å kjøpe mer og dyrere, blir vi ledet med psykologiske grep som gjør oss til godlynte(..) samfunnsborgere. Men så lenge vi ikke kopler mening fra lykke, blir grepene et lett bytte for hedonistiske, og relativistiske, tankemønstre.

-        Om et problem føles styrkende, istedenfor smertefullt, kan være så enkelt som at en føler en kan velge sine problemer, samt ansvar for dem. (Missbrukt av Starbucks m.m.) ..let frem flere missbruk.

-        (feilslutning: en bør bry seg mer om flere ting) En bør bry seg om færre ting!, det viktige, det sanne og umiddelbare. Et viktig grep er å lære seg å si nei til alternativene.

-        (feilslutning: å prøve å unngå (meningsfulle!) utfordringer med høy sannsynlighet for lidelse og nederlag)

       Freud: «En dag, i retrospekt, vil årene med slit slå deg som de vakreste.» 

..     I tillegg er nederlag, feil, den eneste måten å komme seg videre på. Hvis du ikke er villig til å feile, er du ikke villig til å oppnå suksess.

-        Hvis en ikke tenker og føler pusten fra døden, jevnlig, vil en miste ens viktigste motivasjon. Derfor bør en øve seg på dette. Av erfaring, finner jeg det best å ha dager der jeg ikke lar meg selv bli distrahert av tv, radio, m.m. Stillhet, langt fra folk, over en periode, er en god start. Og bli mer oppmerksom på ens nærmeste, ved å forestille seg at de kan være død neste morgen. Kanskje også kontemplere med bøker? om døden, besøke gamlehjem og sykehus? ..creepy