Viser innlegg med etiketten 2.miljø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2.miljø. Vis alle innlegg

mandag 24. juli 2017

"What we think about, When we try not to think about, Global Warming


Undertittel: Toward a New Psychology of Climate Action

av Per Espen Stoknes
Boken er delt inn i 3 deler: Thinking, Doing og Being.

The standard response to difficult problems is to double our efforts. We try harder, pushing the old solution yet again. (..) The solutions pushed by many environmental organizations have become part of the problem.

Denial:
(Sigmund Freud) An automatic inner infantile defense mechanisme that protects the ego, or our I, against perceived threats

(Sosiology professor Stanley Cohen, States of Denial) The need to be innocent about a troubling recognition.

..lying so hard you really come to believe  in your own lie.

Skiller mellom aktiv og passiv fornektelse.


Denialism(5 taktiker)
1. The identification of conspiracies, which is an attempt to take the man, not the ball.
2. The use of fake experts. This can be using or paying a prominent expert in another field to lend credibility.
3. Selectivity-drawing on isolated papers that challenge the dominant consensus or highlighting the flaws in one or two of the weakest papers as a means of discrediting the entire field.
4. The creation of impossible expectations of what evidence research can deliver - a perverted form of skepticism.
5. The use of false analogies and logical fallacies.


If we support denialism, then we lend our cognitive capacity, creativity even, to support a destructive cause.

Evolutionary psychologists highlight 5 ancestral forces:
- Sel-interest:
Climate change is perceived as happening elsewhere
- Status:
..is relative. (..) it is also about having more than others.
- Social imitation:
There is no majority already behaving responsibly that I can imitate.
- Short-termism:
Since climate disruption is - by human standards - a very longterm issue, it falls far down on our list of priorities.
- Risk vividness:


400ppm(mai 2013), har aldri blitt brutt på de 800 000 år vi har klar data.
Sannsynligvis 5-15 millioner siden sist. I en tid uten mennesker, med temperaturer 5-8 grader høyere, og havnivå 4,5-40 meter høyere.

helpless: grows from the recognition that the climate disruptions are very distant from our own locus of control.

It is also social distant. It's not about myself and my friends.

People exaggerate spectacular, but rare, risks and downplay common ones.

Climategate: 2009, Climate Research Unit at University of East Anglia
SKEPTIKERE: Wattsupwiththat.com

"Climate action is costly." We hate losses much more than we enjoy gains.

ABC-modellen:
Affective (følelse-komponent)
Behavioral(vaner)
Cognitive(automatiske tanker)


Climate images and messages indirectly underscore that I should feel bad about the way I live
(..)It is, in one word, shaming.-

Cognitive dissonance: Rater than changing my actual behavior, I can modify my thinking to match what I do.
.. psychologist Leon Festinger, religiøs dommedagssekt på 50-tallet.

4 strategier brukt av de som lider av dissonans:
(røyking, global oppvarming m.m.)
- Jeg røyker/forbruker ikke så mye
- Bevisene er egentlig ganske svake for helsskade/ødeleggelse av natur
- Jeg gjør mer enn min del, så jeg kan unne meg røyken/bruke bilen.
-Jeg fornekter at det finnes noen sammenheng mellom røyking/kreft og global oppvarming/mitt forbruk.

Forskning viser: As long as there are few opportunities for simple and easy climate-friendly behavior, and the message stirs feelings of fear and guilt, then this dissonance will generate a slow, grinding backlash against the climate attitudes.

..#### Greenhood - step by step

..More often than not, it is actually behavior that determines attitudes, not the other way around.

Confirmation bias: we automatically look for information that confirms what we already think, want, or feel.

The overwhelming factor that determined whether or not people rejected climate science is their worldview or their ideology. Worldviews are closely knit with identity and job or profession.
(kultur)

Psychtherapists know that if you push too hard against the inner wall of denial, all you do is strengthen it. Poking the projection mechanism too early backfires on the therapist. The self works hard to undermine whatever it perceives as a threat, and identity easily eats reality for breakfast.

Humankind cannot bear too much reality - T.S. Eliot

De 5 D'ene:
Distance
Doom
Dissonance
Denial
iDentity(cultural identity)


Løsning:
People have to want to live in a climate-friendly sociaty because they see it as better, not because they get scared or instructed into it.

----------------------------------------------------

Individual green consumerism can be helpful, but mostly as signals, reinforcing the emerging business, regulatory, and civic networks that are enacting the green shifts in society. (..) we do know they reach farther if these same acts radiate joy and enthusiasm, rater than guilt and resentment.


Climate communication:
1. Social
applying social norms (eks; naboen din gjør dette, rene gater hindrer forsøpling etc)
app Strava
Cialdini points out that when people are uncertain about how to behave, they usually look around them to see what their peers are doing.
..when a good common cause can be associated with attaining acknowledment and status among my in-group, suddenly the issue of climate feels near and personal, not distant and abstract.
app Rinkwatch

..All in all, being part of an eco-network is one of the biggest determinants of pro-environmental behavior.

2. Supportive
preparedness frame, action to prepare: we're nudged into seeing the issue as more politically important.
opportunity framing: eks: break free from the grid (de konservative)


3. Simple
(eks; Østerrike, organdonasjon 99%) , gjøre printing på begge sider en standardinnstilling, redusere tallerkenstørrelsen på hoteller, ta vekk muligheten for matbrett for studenter, gjøre vegetarmat mer "spiselig"

Bygg: rundt 60-70 prosent av all elektrisitet, og 40% av all energi. Smart-hus (tidlige målinger) ga 20% reduksjon bare ved å vise til realkostnader i samtid.

Disse "små" vinkene, vil også virke tilbake positivt på ens oppfatning: da må jo bakteppet med G.oppvarming ha noe for seg..



4. Story-Based
Bruk eksempler på at ting blir gjort.
Elon Musk of Tesla
Paul Polman of Unilever
Janine Benyus
etc

Vertival Farming..

Biler: 86% av energien i en motor går til spille i varme og eksos. Mindre enn 1% er brukt for å drive bilene fremover. En amerikansk bil er parkert 96% av tiden. 2.5 % av de 4% er brukt til å kjøre bilen, resten i å finne parkeringsplass og stå i kø.

Mat: 80% av skogødeleggelse, 70% av ferskvannsbruk og 30% av drivhusutslippene.

Sementbransjen: 5-8% av totale utslipp

Internet: 2-3%

cartoon: Joel Pett, USA Today

5. Signals
What gets measured, gets managed.
HAppy planet Index.

1-2 tonn per person er hva vi sikter mot. 7 tonn er gjennomsnittet på jorda. De rike landene er den mellom 10-15 tonn.

-------------------------------------------------------

Kuznets curve: når land blir rikere, begynner de å redusere sine utslipp

passiv optimisme vs aktiv optimisme
passiv skeptisme vs aktiv skeptisme


fredag 6. mars 2015

Lucy og Janis.

Dette er virkelig en trist historie. Besøk radiolab.org for å vite mer. Lucy var denne chimpansen som vokste opp i en menneskelig familie, som et eksperiment for å se hvor menneskelig en kunne gjøre en ape. Det var ikke unikt å la aper vokse opp med menneskelige surrogatforeldre, men disse tok det til nye høyder.. hun fikk et høyt utviklet tegnspråk og så på seg selv mer som menneske. Men som i tilfelle for alle de andre apene, ble det for vanskelig å beholde henne når hun ble utvokst. Ansvaret havnet på Janis. Som i utgangspunktet bare skulle gjøre dette i noen uker. Men hun tok seg til å føle for blant annet Lucy som hadde vanskeligheter med å slippe tak, nektet å spise og mistet hår av traumaet. Hun fikk Lucy, og andre lignende aper, transportert til en øy. Der plasserte hun seg selv i et bur, på midten av øya, for å kunne lette overgangen. Dette tok måneder, men Lucy ville ikke gå, eller spise hva som normalt var for aper. Det hadde tatt år før hun kunne la seg selv spise røtter og blader. Og til slutt forlot Janis øya.

Bildet ovenfor er tatt et år senere, da Janis igjen besøkte øya. Og det er faktisk Janis som blir trøstet av Lucy. - Enda et år senere kommer hun tilbake, men finner bare skjellettet av Lucy. Hun hadde blitt flådd. Sannsynligvis av krypskyttere som hun ikke hadde forstått ville henne vondt.

torsdag 21. mars 2013

fivh; prosjekt, foredrag miljøgifter


Pr: Gift i maten(fivh)



"Hjelp meg til å hjelpe deg, ved å hjelpe meg" med foredraget om "miljøgifter i mat og klær"
(onsdag 20 mars); 
Skriv inn kommentarer nederst på siden, gjerne med lenker til relevant informasjon. 
- Jeg vil så prøve å sy sammen det gode stoffet, slik at det blir interessant og opplysende.

(denne siden blir moderert frem til foredragsdato, deretter blir innholdet og foredrag lagt ut på fivh-Oslo sine nettsider, slik at andre kan bygge fra det vi har lært)


Utgangspunktet for dette studiet var en kronikk i dagsavisen;  "Gift i Maten".

Etter å ha lett på nettet, fant jeg mer å gå på; Utfyllende info. 

Nyere forskning viser tydlige tegn på langtidseffekter for mennesker, med bruk av blant annet , verdens mest brukte ugressmiddel, glyfosat(RoundUp); Youtube-RoundUp
Professor i Molekylærbiologi, Gilles-Eric Seralini, forsvarer sin forskningsstudie i en artikkel i Le Monde, 26 september 2012. En oversatt versjon finner du her; Seralini-studie

De som ikke er kjent med Monsanto(RoundUp), burde se på denne dokumentaren;
Monsanto-dokumentar

Nedenfor har jeg ramset opp noen artikler jeg har lagt til side de siste årene, som nettopp handler om miljøgifter;
Mat:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10100863
http://tpn.vg.no/intervju/spoer-folkehelseinstiuttet-om-miljoegifter/2940
http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8370298
http://www.dagbladet.no/2012/09/20/nyheter/helse/innenriks/foreldre/utenriks/23500338/
http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10066553
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8186761
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7882460
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7863004
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7862031
http://www.aftenposten.no/incoming/Russland-stanser-alt-kjott-fra-USA-7111447.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10080192
http://www.dagbladet.no/2011/03/04/nyheter/utenriks/forskning/menn/15688616/
http://www.dagbladet.no/2009/09/02/magasinet/mat/mcdonalds/tilsetningsstoffer/restaurant/7909354/

Klær:
http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8382098
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10054258
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7792671
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4212052.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7147469
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6836879
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6344690
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7761145
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10022080
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7435070
http://www.dagbladet.no/2010/02/03/nyheter/helse/kler/10222891/


Den svenske dokumentaren "Underkastelsen", av Stefan Jarl;
- 1 av 5 stoffer er ikke dokumenterte.
- Katter, giftstruma, brominerte flammehemmere.
(..)



 Gjør de ansvarlige myndigheter jobben sin med å beskytte mennesker og natur fra giftstoffer som ligger i, og blir produsert med, våre matvarer/klær?

Hva er idealet?
Er det mulig å oppnå?


Hva har vi nå, hvorfor, og hva må gjøres?; 

FOREDRAGET, onsdag 20 mars;



















onsdag 31. oktober 2012

Monsanto dokumentar


Her får du et lite innblikk i Monsanto´s historie og deres innvirkning på, blant annet ugressmidler og GMO vi bruker den dag i dag. Mest kjent er RoundUp. De er årsaken til at vi alle har rester av PCB i oss, og de er kanskje mest kjent for Aspartam, det kunstige søtningsstoffet du nå finner i de fleste former for lettprodukter. (Eks; Coca Cola Zero)  

I starten av 2008 kom denne dokumentaren ut;


Seralini-forskning


Oversatt kronikk, 26 september 2012, fra den franske Criigen-organisasjonen.
 CRIIGEN - Committee for Research and Independent Information on Genetic Engineering

http://www.gmwatch.org/latest-listing/51-2012/14360-how-a-gmo-a-pesticide-and-a-system-can-be-toxic-seralini

Roundup, Monsanto


tirsdag 30. oktober 2012

Utfyllende informasjon, Sprøytemidler etc



http://www.nrk.no/fordypning/tillater-mer-gift-i-maten-1.8284612
http://www.klif.no/Aktuelt/Nyheter/2012/Februar-2012/Miljogift-dokumentar-pa-NRK/
http://www.reuters.com/article/2012/09/20/us-gmcrops-safety-idUSBRE88J0MS20120920 

Kronikk; Gift i Maten


Kronikk i dagsavisen 20 september, 2012, av Andrew P. Kroglund og Bell Batta Torheim, fra Utviklingsfondet.
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread254111/#post_254111

                                    GIFT I MATEN


Hva er en verdig jubileumsfeiring av boka «Den stille våren? Den ble publisert for 50 år siden (27. september). Forfatteren Rachel Carson døde to år etter utgivelsen, av kreft, sannsynligvis pådratt seg i sine nærstudier av kjemiske sprøytemidler. Hennes bok er en av de viktigste miljøbøker noensinne utgitt. I dag er dens budskap relevant på nytt, også i en norsk kontekst.

Rachel Carson regnes av mange som den moderne miljøbevegelsens opphavskvinne, i alle fall i USA. Carson åpnet for et dypere forhold til natur, via en generell skepsis til en kritikkløs hyllest av framskrittet. Det er likevel på sin plass å minne om at Carson ikke var mot sprøytemidler og andre tekniske nyvinninger per definisjon, men hun talte moderasjonens og doseringenes evangelium. Carsons hovedargument var at sprøytemidler rammer langt utover de skadevekstene og dyrene de er tiltenkt. De lagres i naturen og skaper på sikt resistens og vil føre til invasjon av nye uønskede arter. Hun var også en av de første som avslørte industriens kyniske påvirkningsagenda.

At fuglelivet i bondens åker forstummet var så sin sak. Men at mennesker også pådro seg sykdommer på grunn av uvettig bruk av kjemiske sprøytemidler ble satt på dagsorden, blant annet kreft. I et lengre perspektiv ga dette støtet til strengere miljølovgivning generelt, og internasjonale konvensjoner på forurensning og bruk av kjemikalier. Uten Carsons utrettelige innsats og den enorme debatten boken skapte, blant annet gjennom en massiv svertekampanje mot henne, ville dette arbeidet tatt mye lengre tid.

Men slike slag vinnes ikke nødvendigvis en gang for alle. I dag er det en internasjonal kamp rundt introduksjonen av genmodifiserte organismer (GMO) i matproduksjonen. Av dagens GMOer er over 80 prosent genmodifisert til å tåle sprøytemidler, hvorav mange forbudt i Norge.

I teorien åpner genmodifisering opp for uendelig med muligheter der artsgrensene kan overskrides. Likevel er det GMOer som tåler sprøytemidler som dominerer på markedet. Når planten tåler større doser sprøytemidler trenger ikke bonden ta hensyn til når sprøytingen gjør minst skade på avlingen, men kan sprøyte når det rammer ugraset mest. Og det er fullt mulig å sprøyte nærmere innhøsting med påfølgende økt sprøytemiddelrester i maten.

Genmodifiserte planter som tåler glyfosat ser ut til å bli innhentet av sin egen «suksess»: på grunn av økt bruk av glyfosat er nå stadig mer ugrasresistent. Dow AgroScience anbefaler nå sin genmodifiserte mais: Fordi stadig mer ugras blir resistent mot glyfosat er deres GMO-maisen viktig fordi den legger opp til bruk av andre sprøytemidler. Hvilke? Du nikker kanskje ikke så gjenkjennende når du hører isoxaflutole, glufosinat ammonium, 2,4-D og AOPP-gruppen?

Fellesnevneren for disse er at de er så skadelig at de er forbudt brukt i Norge. 2,4 D var en ingrediens i den kjemiske krigføringen i Vietnam, gjennom agent oransje. Isoxaflutole tar lang tid å bryte ned, kan lekke og akkumuleres i grunnvann og gjennom overflatevann, og er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker. Glufosinat-ammonium har en helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger og kan skade forplantningsevnen og er en mulig risikofaktor for fosterskade.

Av de ni GMOene som til nå har vært på høring i Norge i 2012, er fem genmodifisert til å tåle forbudte sprøytemidler. Har politikerne som nå sitter på avgjørelsesmyndighet lest Rachel Carsons bok?

Og hva med Mattilsynet? Norske myndigheter godkjente i alle fall i mai i år å øke grenseverdiene for 18 kjemisk-syntetiske sprøytemidler, der før kun fem var tillatt i Norge. I sommer sendte Mattilsynet igjen ut et brev der de anbefaler å tillate mer sprøytemiddelrester i matvarer i norske butikker. I brevet anbefaler Mattilsynet at Norge hever grensene for ytterligere 11 sprøytemidler og godkjenner tre nye.

Men ikke nok med det, i august sendte Mattilsynet på nytt ut et brev der de anbefaler å øke grensene en tredje gang i år, og de er ikke snauere enn at de denne gangen vil øke grensene for hele 22 sprøytemiddelrester, 13 av disse er ikke tillatt brukt i Norge. Mattilsynet vil øke grenseverdiene for glyfosfat 100 ganger i linser importert fra USA og Canada, fordi bønder bruker glyfosfat til tvangsmodning. Dette er en ny type giftbruk som brer om seg i jordbruket.

De fleste sprøytemidlene Mattilsynet anbefaler er ikke tillatt brukt i Norge, men de brukes i land vi importerer fra. Årsaken til at norske myndigheter vil gjøre som EU og tillate økt bruk av sprøytemidler, er å blidgjøre flere handelspartnere, som for eksempel USA, Brasil, Canada og Sør-Afrika. Dermed kan det se ut som om fri flyt av varer og gift er viktigere for norske matmyndigheter enn folkehelsen. I høst vil politikerne bestemme seg for om de godtar forslaget fra Mattilsynet eller ikke.

Når EU og Mattilsynet setter grenseverdier for sprøytemidler, vurderer de stoffene enkeltvis, og tar ikke hensyn til at mennesker og miljø utsettes for en cocktail av kjemikalier. Forskningsresultater viser at summen av sprøytemidler er mer skadelig enn om de vurderes hver for seg, noe Utviklingsfondet sammen med flere organisasjoner påpeker i et høringssvar til Mattilsynet.

Rachel Carson fikk kjemigiganter som Du Pont på nakken da hennes bok ble publisert. I dag får amerikanske bønder Montsanto på nakken om de ikke bruker kjemifrøene deres. I fattige land, uten gode kontrollrutiner, dumpes tonnevis av giftige sprøytemidler hvert år, med tusenvis av dødsfall som resultat.

I dag hedrer vi Rachel Carsons minne. Den vakre høsten rundt oss har sine flotte farger og lyder. Det er fortsatt naturlig. Noe av det er takket være innsikten fra «Den tause våren».