Viser innlegg med etiketten religion. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten religion. Vis alle innlegg

fredag 6. oktober 2017

Hijab og Iman Meskini

– I Forsvaret lærer vi at uniformen ikke er ikke noe du har på deg, du bærer den. Du har det norske flagget og kongemerket på, og du skal bære den med stolthet. Det viser at du er stolt over å forsvare landet ditt, sier Iman.Hun tenker at det er litt det samme som å gå med hijab.– Jeg føler at jeg bærer det. Selv om mange definerer det som et undertrykkende plagg, så er det ikke det for meg, og jeg bærer det med stolthet.
Dette sier Iman Meskini(Sana i Skam), til Skavlan.

- Og jeg synes det er godt sagt, men sier hun egentlig noe av verdi?

Jeg kan tenke meg mer ekstreme uttrykk, som kan forsvares på samme måte:

Dame i burka: "Selv om mange definerer det som et undertrykkende plagg, så er det ikke det for meg, og jeg bærer det med stolthet."

Fyr med "hakekors i panna": "Selv om mange definerer det som et hatsymbol, så er det ikke det for meg, og jeg bærer det med stolthet."

Poenget mitt skulle være innlysende: Hva du mener om dine uttrykk er en ting, hva det representerer, kan være noe helt annet. Spørsmålet en burde stille (Skavlan?) er om begrunnelser kan frigjøres fra sin originale kontekst.
  For hakekors ligger det i utryddelse av jøder, for burka og hijab ligger det i en ekstrem, og en normalisert, tolkning, av Koranen.
- Nærmere bestemt at kvinner skal holde ting skjult, for å ikke friste mannen.

For mange, og jeg misstenker Iman for dette, er det et symbol for samhørighet med sin "klan" av muslimer, og mer eller mindre, en trosbekjennelse til Allah.

Religion er et bakteppe, som har ulike grader av friksjon mot menneskers frihet og sinnelag. Islam har mange negative annotasjoner, regler og formaninger,  som gir lite rom for individet til å blomstre intellektuelt. Når "underkastelse" ikke bare ligger der som en direkte oversettelse av Islam, men blir videreført i "ufeilbarelige" tekster, er dette en oppskrift på problemer. Den lindrende strukturen en føler, kommer på bekostning av friheten, og til slutt evnen, til å velge hva en synes er best.

Ta for eksempel jenter med hijab, og idrett. Alle som har viklet noe over hodet, vet at dette blir ubehagelig når svette og varme slår inn. Det fornuftige vil være å kle seg etter forholdene. - Men de må velge mellom idrettens krav og deres kultur/religions krav. Dette gjør at jenter med hijab er mindre aktive i idrett. Det blir fort et problem, med overvekt, diabetes m.m.
- I tillegg til alle de negative kjønnssegregerende signalene det gir.

Mange føler presset fra gruppen ("klanen"), til å oppføre seg på en spesiell måte (her hijab). Islam er flink til å bygge oppunder en slik "rettroenhet".

Iman er et produkt av det sekulære samfunn, men hun gjør oss alle en bjørnetjeneste ved å ikke konfrontere de mindre heldige sidene ved hijab.

tirsdag 18. august 2015

Gud, løver og tro

Xenofanes som skrev (for 2500 år side): ”Hvis løver kunne tenke, ville deres Guder ha manke og brøle”.

fredag 23. august 2013

ateist&religion



  • Å påstå at ateisme er en religion er like meningsløst som å påstå at AV-knappen på fjernkontrollen er en kanal...
  • onsdag 31. juli 2013

    Problemet med ondskap

    "Is God willing to prevent evil, but not able? 
    Then he is not omnipotent. 
    Is he able, but not willing? 
    Then he is malevolent. 
    Is he both able and willing? 
    Then whence cometh evil? 
    Is he neither able nor willing? 
    Then why call him God?"

    Epicurus

    Vitenskap vs Religion

    Science flies you to the moon. Religion flies you into buildings. (ukjent)

    onsdag 12. desember 2012

    "Blant de troende - En islamsk reise"

    Skrevet av V.S. Naipaul, som blant annet fikk nobelprisen i litteratur for 2001.

    I boka tar han oss med på reisen fra Iran, med Khomeini's inntog, til Pakistan, Malaysia og Indonesia. Boka slutter der den startet, i Iran.

    Forfatteren har fått muslimer fra alle samfunnslag til å reflektere over deres situasjon. Og det er ikke en "fredens" religion han maler på veggen. - Det er nok derfor den også ble heftig diskutert, da den kom ut i 1981.

    Boka er litt treg i første halvdel. De saftigste karakteristikkene kommer ikke før i siste halvdel. Men bakteppet er uansett en interessang fotnote for historien.
    Nedenfor har jeg trukket ut noen sitater:


    s379, Overfall:
    "Islam får folk til å trekke seg tilbake, og de voldsomste til å kaste seg frempå."
    s447, Risgudinnen:
    "Det ble altså til at det islam som gjenoppstod på slutten av det tyvende århundre reiste politiske spørsmål. Men det var befengt med den feil som merket den helt fra begynnelsen av - og som går som en rød tråd gjennom hele islams historie. Den tok nok opp politiske spørsmål, men tilbød ingen praktiske politiske løsninger på problemene. Den tilbød kun troen. Den tilbød kun profeten som kunne ordne alt til det beste, men som ikke lenger eksisterte. Dette politiske islam var i virkeligheten raseri, anarki."
    s451, Identitetsløs:
    "I gamle dager var det ansvar forbundet med makt, folk hadde et ansvar overfor samfunnet. Og adelen måtte gå foran med et godt eksempel. De menneskene jeg har i tankene er ikke istand til å avgjøre skyldspørsmål, fordi de ikke selv har noen forståelse for rett og galt. De vet ikke selv forskjellen. Hvorfor det? Eftersom de er identitetsløse, har de også mistet sansen for verdier bortsett fra dem som er forbundet med makt. De er mennesker på jakt efter en tapt trygghet."
    s473, Mental opplæring i Bandung:
    "Å erstatte alt dette - men i hvilken hensikt, og på hvilken måte? Ikke ved nye institusjoner, men ved nye mennesker like rene som han selv.
    (..) Med dette utgangspunkt ville alt bli til det gode , som det hadde vært i Omars dager og under de fire første kalifer. (..) For det som skilte islam fra andre etiske systemer, var den vekt man la på fromhet og godhet." [Godhetstyrani]
    s476, De vekslende revolusjoner:
    "For å rekapitulere: islams våpen var vrede - religiøs vrede, politisk vrede, det var ikke godt å skjelne mellom dem. Og mer enn én gang på reisen hadde jeg møtt følsomme, fine mennesker som var istand til å tenke seg store omveltninger. (..) Millioner må dø (..) Vi må ta livet av en masse mennesker (..)"
    s500, Underkastelse:
    "Troen tvang folk over i det ekstreme. Når man bare hadde Koranen og tradisjonene å holde seg til var det ingen som kunne vite om man var en god muslim; ingen viste man hadde underkastet seg Allah fullstendig og om man var helt uegennyttig. Folk som Nusrat stilte større og større krav til seg selv. For et menneske som bare lengter efter å underkaste seg, lengter efter å være ren av hjertet og ren i tanker, var verden full av snarer.."