Matchende dekk

Båten er klar for overhaling

Oslo sommerpark

Igår stakk jeg og Lena, fra Vega(bar), for å sjekke ut klatreparken på Tryvann. Idag, er kroppen et mørbanka vrak.

Stakk oppover den 40min? lange tbane-turen, og kom dit litt før åpningstid, kl12. 

  En kan si mye dritt om koronatiden, men en av de få positive tingene er restriksjonene på antall mennesker. For oss som får innpass(bestilt i forkant), av de 300 som kommer inn, er det god plass, ingen kø. 375kr er faktisk verdt det. Jeg måtte gå halv 4 pga jobben, men fikk med meg mye. Zippliner-løypa, Bifrost tror jeg den het, og Brage?, den røde løypa, var høydepunkter, bokstavlig talt. Den sistnevnte var 20 meter over bakken, så litt nervepirrende noen ganger. Men personlig glemte jeg høyden for det meste, så synes ikke denne , nest vanskeligste ruta, var så krevende.

   Prøvde meg så vidt på den sorte løypa, men kom meg 2 knuter opp tauet på det første hinderet, før jeg forsto at kreftene hadde tatt slutt. Noe patetisk, men gir meg desto en bedre grunn til å trene meg opp for en ny runde.. Kanskje om 1 måned? Parken er oppe ut første uka i oktober, så ingen unnskyldning der.

2020-tur til Jotunheimen

I disse Corona-tider, så er det godt å komme seg vekk, selv om det i tilfelle her var for bare 3 dager. 

Jeg dro tidlig lørdag morgen(01.08) og kom tilbake mandag kveld. Så egentlig er det bare 1 dag jeg virkelig har vært borte. Det er mye reise som skal til for å komme seg frem og tilbake mellom Oslo og Jotunheimen. Kl10.40 fra bussterminalen, overgang i Lom 16.58, og til slutt havnet jeg på Turtagrø 18.10.

Og det er dyrt. Så jeg var lenge usikker på om jeg skulle dra.

Det første jeg gjorde var å gå over hva jeg ønsket meg for de neste dagene, for jeg viste at jeg måtte raskt tilbake til "sivilisasjonen". Så etter noen minutter på Turtagrø hotell, labbet jeg oppover lia. Jeg hadde lyst til å komme meg lengst mulig, slik at jeg kunne komme meg til Fannaråkhytta, DNT's høyestliggende hytte på 2068m over havet, neste morgen.

   Jeg kom meg ca 1300m opp skrenten som leder til Fannaråki, et stykke ovenfor Ekrehytta, på en plett like ved stien. Jeg stoppet opp klokken halv 10, siden jeg regnet med at det ville bli mørkt rundt klokken 10. Det ble middag over primusen og jeg fikk meg en grei natt søvn, og våknet ganske tidlig. Såpass tidlig at jeg kom meg avgårde rundt halv 7. Det var en tung motbør, men til slutt var jeg oppe, ca kl9, og jeg var der til kl12. Kulda slo inn ved ca 1950 m, og dessverre så var det mye tåke da jeg kom, så jeg fikk aldri sett den fantastiske utsikten som alle hadde snakket om. Men jeg hadde det fint for det. Jeg fikk endelig gått på do, så ikke bare var jeg nærme himmelen, men det var også himmelsk, for et øyeblikk. Og jeg satt og koste meg på hytta med kaffe og te, mens jeg leste Viktor Frankl sin "Man's search for meaning", og Zappfe's "Barske Glæder". Det må legges til at det var en gjeng med hyggelige ungdommer som betjente hytta, med godt humør og musikk fra kjøkkenet.

Jeg var usikker på hvilken retning jeg skulle ta videre. Jeg hadde en idé om å gå langs fannaråk-isbreen, men når jeg kom meg ned dit så brukte jeg den neste halvtimen til å tenke meg hardt om. Om sommeren er det lite bre, men mye "sølepytter", vann og snøpartier. Planen om å gå langs snøkanten var derfor ikke noe liv laga. For å komme meg over måtte jeg komme meg i høyden, forsere et par snøområder og et par bekker?. Disse kunne likesågodt være hule og bratte snøskavler og elver. Derfor, istedenfor å komme meg til Sognfjellhytta på 3timer?, så tok jeg den "sikre" omveien, på rundt 8 timer. 

  Dette gjorde at jeg måtte sette meg noen hårete mål. Utgangspunktet var at jeg ønsket å komme meg til Sognfjellshytta denne søndagen. Med bussturen derifra klokken 10.40 dagen derpå, så ønsket jeg å kunne slappe av vel fremme, kanskje med en øl i hånden. Sove lenge og deretter slafe resten av dagen på de to bussene. 

Jeg kom meg til Storebrui, der det skulle være 5 timer å gå. Etter å holde føttene under det kalde, fossende vannet fra elven i 15 minutter, labbet jeg videre. Dessverre så var formen nedadgående, det ble en viljestyrke å sette en fot foran den andre. Og det begynte rundt 2 og en halv time inn å regne. Våt, sliten og euforisk vrangvridd, stabbet jeg oppover lia for å nå mitt illusoriske nye mål, et veiskille litt over halvveis på kartet. Jeg klarte det, men bare det.

    Der og da måtte jeg bare slenge meg ned ved veiskiltet, med liggeunderlaget under meg og feltduken lagt over meg  ,mens regnet slamret på oversiden. 

Etter vel 10 minutter forsto jeg at jeg ikke kunne være der lenger. Om jeg gjorde ville det kunne bli farlig. Jeg var utslitt, våt, kald og ristet bokstavelig av frysetoktene. Jeg hadde også påbegynnende kramper, .. over det hele.

Jeg fikk dratt meg opp og begynte å gå langs stien på utkikk etter et sted for teltet. Heldigvis trengte jeg ikke mer enn bare noen meter før jeg i all hast satte opp et minstemål av hva som kan kalles et telt. Med krokete fingre fikk jeg slengt sekk og meg selv inn i teltet. 

   For at det ikke skulle gå ille, måtte jeg bryte en gyllen regel. Ikke bruk primus i teltet. Det var full guffe. Kontrollert i den grad at jeg ikke lot det bli for varmt over flammen. Når det ble varmt nok, var det å slå den av, ta av meg det våte og legge meg i soveposen.

  Jeg kom meg igjennom natten med noen turer ut i regnet for å fikse teltet og andre kroppslige nødvendigheter. Dagen derpå, halv 5 om morgenen, slo jeg sammen teltet, etter å ha fått i meg noe næring. Grunnen til at jeg begynte så tidlig var at jeg ikke var sikker på hvor langt jeg hadde igjen. Og jeg hadde ingen lyst til å miste den bussen. 

   Det bar oppover og med det sank temperaturen. Det som før nå var lett regn, kom ned som sludd. Og hva jeg også hadde fryktet, at elvene ville ha steget, viste seg å stemme. Hell i uhell, da at jeg hadde måtte bruke plastikkposer over føttene for å ikke igjen fryse av våte sko. Så den ene gangen jeg virkelig måtte dyppe meg, så tok de av for det verste.

 

Heldigvis var det riktig at det "bare" var 5 timer til hytta, så jeg hadde allerede unnagjort 3 av dem. Jeg kom meg frem i god tid. 

Så god at jeg tok meg tid til en bufféfrokost og en god bok.

Bussen hjem gikk uten hendelser. Bortsett fra en åpenbar frykt for koronasmitte. Som om det hadde vært noen på bussen som hadde, ville spredd seg som ild i tørt gress.

Bursdagstur

Hvert år, på dagen jeg ble født, den 7 november, har jeg en stund nå vertet meg selv opp med en tur. Mest for å komme meg bort, men også for å tenke på året som har gått, og hva jeg ser fremfor meg. I år dro jeg det ut, kunne ikke bestemme meg. Men jeg viste at jeg måtte gjøre noe. Så i dag tidlig, pakket jeg "snippvesken" og kjøpte meg en natt på en av DNT's hytter. 

Presthytta ligger 10 km fra bykrysset, som ligger i enden av lommedalen. Dit kom jeg med å sykle i et par timer fra Sanvika. Som vanlig så kunne planleggingen vært bedre. Når jeg først kom til bykrysset var klokka rundt halv 5, så mørket hadde lagt seg godt. Og det som skulle ta 44min(ifølge google), tok rundt 1 1/2t, og da var det bekkmørkt. Jeg skal vel prise meg lykkelig for at jeg fant hytta, for de siste 700m, måtte gåes på en "opptråkket" sti, som snodde seg i bortkommen granskaug.

Men her er jeg. Tok bare 1t å få opp temperaturen inne til noe levelig. Minus 5 ute. 

Nå blir det middag, en god bok og tidlig til sengs.. Ja, for det er ikke som om det er noe annet en kan finne på her.. ;)

UTFLUKT: Uten tv (t.o.m.26okt)

Jeg levde lenge uten tv, rundt 10 år, men anledningen å få en gratis en, gjorde at jeg nå har hatt en hos meg det siste året.

  Problemet med å ikke ha tv, er at du ikke automatisk bruker tiden bedre. En føler likevel trangen til å fylle tomrommet. Så, som mange andre jeg kjenner, ble det en del serier etc på pc'en. Sannheten er at jeg aldri lærte meg å ta tiden til hjelp for å etablere de gode vanene. 

- Nå har, igjen, tv/film-titting blitt et "problem". Sene netter med, som regel, gamle filmer. Jeg har lyst til å se om jeg kan få noen bedre vaner ved å nekte meg selv tv for en måned. 

Så målet er i første omgang å ikke ta av dette ødelagte håndlkleet. 

- Som for øyeblikket får ta rollen som abstrakt kunst.

UTFLUKT(mndsprosjekt)

For august hadde jeg som mål å klare meg uten koffein. Det var ikke enkelt, siden jeg drakk altfor mye kaffe, samt brukte kaféer som studiested.

Men det gikk, og selv om jeg fremdeles tar en kaffe i ny og ne, så har det blitt mindre. Jeg har også skiftet til andre, bedre, vaner, som å bruke biblioteket mer, og funnet nye ,kulinariske, perler i te, isteden. 

Jeg hadde vanskelighet med å merke noen større mentale forandringer. Men jeg innbiller at jeg ble mer av mitt gamle meg, der ideer flommet over. Om det var pga en dulmene effekt av kaffe, eller at jeg nå en sjelden gang gikk nye veier, skal ikke sies for sikkert. Men hva som er sikkert, er at det ga mersmak.

Hell og uhell

«Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det.» Sitat Roald Amundsen

J.Peterson sitater

"A clear conscious is better than happiness"
”You don't wanna be secure: you wanna be strong.”