Problemet med ondskap

"Is God willing to prevent evil, but not able? 
Then he is not omnipotent. 
Is he able, but not willing? 
Then he is malevolent. 
Is he both able and willing? 
Then whence cometh evil? 
Is he neither able nor willing? 
Then why call him God?"

Epicurus

Vitenskap vs Religion

Science flies you to the moon. Religion flies you into buildings. (ukjent)

Sykkelferie i juli, Bodø/Lofoten, 2013

1. torsdag 18
2. fredag 19
3. lørdag 20
4. søndag 21
5. mandag 22
6. tirsdag 23
7. onsdag 24
8. torsdag 25
9. fredag 26
10. lørdag 27
11. søndag 28
12. mandag 29

Sykkelferie hjemreisen

Mandag. Og jeg har igjen sovet lite. Men jeg kom meg i hvertfall opp til toget.

    Tok meg en lang frokost. 7.30 til 9.15. Så stakk jeg bortom og hentet billettene, før jeg stakk til hotellrommet. Fikset ryggsekker og slafet i badekaret. Så kl11, stakk jeg ned på gjestekontoret for å legge ut mer på bloggen. Leverte inn nøkler og kom meg på toget som gikk kvart over 12. Tirsdag kl7.20 var jeg i Oslo.

For første gang har jeg sovet nogenlunde okay på toget. Bygde sekkene i høyden, slik at jeg kunne ligge i fosterstilling. Myket opp med luftputer og pledd. Samt en overgang/pute til sidestøtten, bestående av sko, luftpute og pledd. Ble virkelig bra. Eneste minus var siden på låret, da setet ble for hardt. Som hørselvern brukte jeg propper og to "øyeskjermbånd" for å holde dem på plass. Helt Ok, men kunne blitt fikset for mer støydempning.

  Det er ikke så mye mer å si egentlig.
Trist å reise, mange morsomme mennesker i denne landsdelen. Men blir glad for å sove i egen seng.

Har ikke hørt fra Henrik. Håper det går greit.

Sykkelferie søndag 28

Selv om jeg ikke kom meg i søvn før 7, klarte jeg ikke sove mer enn til 12. De neste timene slumret jeg foran tv.



  Kom meg ut rundt 16. Tok meg en tur til Paviljongen, der jeg spiste "Hangoverburger". En 190gram, som skulle vært litt større.
  Etterpå hadde jeg ikke så mye å ta meg til. Greit nok.
  Fikk tilgang til gjestekontoret, der jeg ordnet litt på bloggen.





  Tilbake til skranken hentet jeg boka og fikk snakket litt med Stine. Så måtte jeg skynde meg ned for det var liten tid til saunaen stengte(kl23).

Sykkelferie lørdag 27

                               

Våknet opp fortumla over at jeg lå uten cap og myggnett. Hvordan den havnet der den havnet blir et mysterium, men heldigvis var jeg bare stukket et par 3 steder på hendene.
  Spiste siste toropakke, med curry denne gang, pakket pikkpakk, og kom meg av gårde rundt kvart over 9. Planen var å få ut billettene til hjemturen før det stengte.




  Uten for mye dikkedarer så brukte jeg noe over 2 timer på den 4 mil lange ferden til togstasjonen. Var overraska over hvor flatt og langt det var til selve bykjernen. Lignet københavn.
  Men når jeg kom frem kom også dagens nedtur; billettluka stengt lørdag og søndag. Men det skulle gå greit å ta de ut mandag..



De neste par timene bestemte jeg meg for å sette ut hva jeg tenkte meg selv gjøre de siste dagene. - Besøkte en del hoteller, og landet på Radisson. Mye pga fine skrankedamer, men også fordi de var de eneste med sauna. Og de ga meg lov til å oppbevare sykkel med stæsj, samt at jeg fikk tilgang til dusjen nedenunder. Med nyinnkjøpte chinos og sokker, samt nyfødt pandahud, var jeg blitt et nytt menneske.
   Slafet rundt, kjøpte meg Ulysses som jeg koste meg med. Klokka 21.15 var det kino med Wolverine.




Tok en drink på Skybar før jeg stakk på Bodø's "innsted", SydØst. Der var også Stine, skrankedama som jeg synes var rålekker.. Rart hvordan guttevenner setter alderen i perspektiv..
F... jeg har blitt for gammal til disse stedene.

Et trist sorti spiller seg ut til lite mer enn en fjert i motvind.


Tumla meg inn på Skybar igjen, samt Røst i sentrum, men skal sant sies, så var jeg mest opptatt av å holde meg våken.

 På morrakvisten etter en lengre gåtur, fikk jeg nok og gikk til hotellet for å be om et rom. Gledelig var overraskelsen over at jeg kunne sjekke inn der og da, og ikke kl15.
   Happy, happy, happy. Koma.

Sykkelferie fredag 26

Jeg hadde gjort klart alt for å komme meg ut fort, men Gunnhild lot ikke bære lyd fra seg før hun raste ut døra 5 på syv.
  Så jeg fikk med meg pikkpakket og dro opp til hotellet for å takke for meg. Noen minutter senere var jeg på vei.

  Jeg fikk det for meg at jeg skulle spise på veien, men ikke før jeg fant en rastplass med benk. Vel, det tok sin tid. 6.2 mil og 2 1/2 time seinere. Brev til veivesenet?
I mellomtia kom jeg opp den til nå drøyeste bakken, en jevn stigning fra Kråkmo. En lokal butikk ved Mørsvikbotn var redningen. Spiste og fornyet krefter, før jeg dro litt over 12. Fikk også en prat med en snakkesalig lokalbeboer. Fra han ble jeg fortalt at det var 15 tunneler før Fauske. Dette ble min måte å telle ned til dagens mål.


                                 


  Men før det altså, så var det en hel del tunneler. Den første var den lengste, over 4km, og det viste seg at det var ulovlig for gående og syklister pga farlige avgassenivåer. Da ble det istedenfor 7-8km, en omvei på hele 2.7mil. Og selvsagt en del oppoverbakker.




   Ok, det var fin natur, noen fjellformasjoner som var rent trolske i sin rene former og dimensjoner, men omstendighetene la demper på det hele.

  På E6 igjen, tok jeg fatt på tunnel 13. Hadde bare blinkende baklys og fikk raskt blinkende lykter fra motgående trafikk. Rundt 800m ovenfor slappet jeg av på et vertshus.

 

Skiftet til refleksvest denne gangen. Men jeg forstod raskt at dette ikke var nok, da jeg entret Rauhammertunnelen. En jævel på 1.7km i bakke. Noe sliten og skremt falt jeg sammen på utkikksplassen ovenfor.
   Jeg må ha sett ut som et vrak, for en østerisk? bestemor kom bort til meg med brus og kjeks. Og på toppen av det hele måtte jeg posere med stæsjet. Hyggelig, men en smule surrealistisk der hun smilende hang ut vinduet med kameraet.





  Men nå satte jeg sammen ledlykta jeg hadde liggende og surret den med gaffatape på bestemorkurven. Med blinkende led i alle ender, var alle fornøyde.
De neste timene gikk over hverandre. De siste 4 milene før Fauske gikk jeg på reserven. Ren viljestyrke fikk meg frem like til klokka 19. Da hadde jeg uten større stopp vært av gårde i 7 timer.

 

Tok meg pause i 3 timer. Spiste en dårlig og dyr kyllingkebab, og slafet så med kaffe, på dette stedet café 33, før jeg kjøpte inn litt på dagligvaren. Deretter var jeg igjen på veien.
   Sliten og sår.
Litt over mila seinere var jeg i Nordvika, et sted jeg ble anbefalt av betjeningen på café 33. Et rekreasjons/badeområde med stor parkeringsplass og mulighet for å telte, liggende ved vann, vei og togskinner. Og heldigvis ikke så mye mygg. Jeg fant et egna sted helt ute på kanten og kom meg til sengs kvart på 1.

    


  Til sammen syklet jeg rundt 15 mil denne dagen. 150, fuckings, kilometer, med brennhetende sol, sykkel som veier et tonn, mørbanka kropp og blødende anus. 1500x100 metere. Nok.

Sykkelferie torsdag 25

 

Henrik var ikke fornøyd. Sendte en melding om at han ville ta et annet tog, selv om han ikke ville få refundert sin billett. Det var kroken på døra for den "samtalen".
  Så jeg dro inn til Svolvær for å finne transportmidler til bodø.
Hurtigruta kosta 599 kl21. Vanlig buss kostet noe som 149x2 pga overgang i leknes, pluss de 173 for ferja fra mosknes. Jeg fant ut at det var en buss som gikk til Å, som kom på 213. Så 386,- var det billigste for å komme seg relativt komfortabelt til Bodø.

  Men hvorfor gjøre det enkelt?
Jeg hadde tid. Det var over 3 dager til toget gikk..



   

Tok likeså ferja til Skutvik (92kr), ankom 19.45, og begynte på den 24-26 mil lange sykkelturen.
Passerte Hamsun-monumenter på veien, samt en jævla bakke ved Ulvsvåg, før jeg ankom Innhavet, et sted med bensinstasjon!, 6 mil senere.




Klokka var halv 11, og jeg tok meg en kaffe på hotellet, før jeg ville finne meg et sted for natta.

  Dama bak baren synes det var veldig ille at jeg skulle sove ute. Så hun foreslo at jeg kunne sove hjemme hos henne. - Hvem er jeg til å si nei til et slikt vennlig forslag? ..
Til dere som leser dette og tenker koffert, så ta deg en blund, for det var også alt som skjedde.
Fikk til og med en dusj. - Takk, Gunnhild, du er knuppers.

Sykkelferie onsdag 24

Vi våknet opp utover ettermiddagen, og kom oss av gårde rundt halv 5. Som gårsdagen var været helt perfekt, og landskapet var nogenlunde plant å sykle i. Så vi gjorde god tid mot Svolvær.

  


Men gårsdagens dramatikk, var dessverre ikke det siste. Etter noe frem og tilbake om hvor mye vi skulle sykle, fikk beina til Henrik nok. Det ble litt krangling og det endte med at jeg kjørte i forveien. Jeg liker å kjøre på til en har nådd målet. Henrik liker å slappe av underveis. Legger man på at han har en mye tyngre sykkel pga sykkelvogn, at jeg nok har et kroppsspråk som gjør det klart når jeg blir utålmodig, pluss et titalls andre faktorer som jeg ikke vil gå nøyere inn på, så er det egentlig et under at vi kom så langt.

..
Jeg syklet så til Kragerø, kjøpte inn det jeg trengte av mat og fylte vann. Så gjorde jeg noe jeg har savnet lenge. Nøt 2 leskende Carlsberg øl på en café "Innersia". De hadde også en intimkonsert, så det var god stemning.

Så var det blitt seint, klokka hadde sneket seg rundt halv 1, og det var på tide å slå opp hengekøya. Jeg var veldig trøtt, så etter å ha sendt en melding til Henrik om kanskje å treffes til helga, så satte jeg camp raskest mulig like utenfor kragerø.

Etter å ha la lagt meg, viste det seg at jeg hadde gjort en tabbe.

Gjennom myggnettet så jeg stadig flere mygg samle seg på andre siden av hengekøyenettingen jeg hadde vendt meg mot. Kravlende for å komme igjennom. Hissende lyder bare millimetere fra øregangen. Jeg måtte ha valgt selve utklekkingsstedet for lofoten myggkoloni. Jeg fikk spader.

Febrilsk prøvde jeg å komme meg ut av hengekøyen som jeg pent hadde knyttet sammen med umulige knuter for å ikke dette ut. Etter å ha slengt med noen eiendeler, og halvt påkledd sko, løp jeg ut på gangstien. Viftendende som en galning. Etter noen heseblesende rundturer satt jeg kursen mot Svolvær.

Byen var død. Jeg dro på den andre siden, men støtte der også på de blogsugende pestinsektene. Tilbake i sentrum satt jeg likegodt meg ned på en benk ved noe som måtte være en skole. Etter noe slumring, bestemte jeg meg for å forlate denne stygge byen og satse på Kragerø. Jeg hadde flaks.

Før Kragerø er det en fin kirke og her tok jeg sjangs på en stikkvei, som jeg syklet helt ut. Der viste det seg å være en fraflyttet bolig, med "null" mygg. Jeg fikk hengt opp køya og sov søtt i 6 timer frem til 12.

Sykkelferie tirsdag 23

Når jeg våknet opp kl8, viste jeg lite at dette kom til å bli en lang, og begivenhetsfull, dag. Det eneste jeg bekjente meg ved var at det var for varmt å sove, og at 3-4 timer, er altfor lite av det.

Så jeg sjanglet som en fyllik på den folketomme stranda..

Men de neste par timene, forandret bildet seg. Langveisfarende kom frem med brettene sine, og prøvde seg på bølger som så langt større ut enn for noen timer siden, og jeg nøt det hele med en fundert frokost.

Et skår i gleden var at både jeg og Henrik har problemer med å ta bilde. Henrik har begrenset minne igjen på sitt, mens min minnebrikke ser ut til å være kaputt.
(Minnekortet startet å fungere igjen etter noen dager..)

Jeg la meg igjen, og slumra til 12. Da var det liv på stranda. Surfekurs.

Jeg fikk mannet meg opp til å spørre instruktøren om hvor jeg kunne få lånt brett og våtdrakt.

Deretter bar det til Unstad Camping ved inngangen til "byen", en liten husklynge, før en ankom stranda.
Denne igjen var omsluttet av høye fjell, som kunne gi kastevinder sterke nok til å løfte hustak under riktige forhold.
Stedet yrte av en surfeentusiastisk, og avslappet vennlig, håndfull individer. Fra alle verdenshjørner, hawaii, australia og lignende. Jeg fikk på meg en våtdrakt, av en rastaflettende nordmann, og syklet til stranda. Henrik hadde ikke lyst til å betale 795 kroner, og det forstår jeg, det er dyrt. Men det var verdt det.

Etter 3 timer orket jeg ikke mer, jeg var utslitt. Jeg hadde ikke klart å stå oppreist mer enn et mikrosekund, men nok var nok. Dette lovte jeg meg selv å gjøre igjen en dag.

Ble kjent med flere. Blant annet en tysker, som også syklet, Ronald. Men også med en bodøværing,med sin sør-amerikanske kjæreste, som jeg møtte første gang når jeg rekonoserte natterstid. Jeg traff på dem hele 5-6 ganger.

Henrik og jeg slafet på campingen. Betalte, dusjet, drikte kaffe, pratet, ladet mobiler. Vi fikk også bestilt togbilletter tilbake, mandag kl 12, fra Bodø. Vi mente at med 6 dager burde vi klare det.

Rundt kl18 var vi igjen på vei.

Verdens største vikinghus var like ved, når vi kom til E10, så vi dro dit. Og deretter på en kro nedenfor for å spise burger.
  Henrik mente at han nå hadde rett til å bestemme en utflukt, og jeg måtte være enig i det. Men i ettertid så skulle jeg nok satt foten ned.
På kartet ser alt så enkelt ut. "2 cm, ja, er det da ikke bare 2km.." Nei.
Vi fikk for oss å gå en stiplet linje, en sti av et slag, over fjellet. Ved Blåtind. Vi fikk mikset tilbakemeldinger på dette alternativet, men gikk på ved godt mot. Det var et helvete. 2km var heller noe slikt som 1mil. Og det i kratt og berg som var ment til geiter, og utallige bekker som måtte krysses.

Vi startet kl halv 10-10, og var oppe på hovedplatået, med sine våtmarker og håndstore mygg, rundt halv 1-1. Vi var fremme ved veien, Rolfsfjord, kl 4. Egentlig en bragd ala klatre Mount Everest, med krykker.

Syklene og vogn var nogenlunde i orden, så vi kom oss noen hundre meter bortover før vi campet på en gressflekk mot fjorden. Endelig rundt klokka 5, kunne jeg legge meg i hengekøya og sovepose.

Sykkelferie mandag 22

Dagene snus på hodet for nå klarte vi ikke å komme oss av gårde før 4-5 tia på ettermiddagen. Henrik var uggen, så vi byttet sykkel. Å sykle med vogn er mye tyngre. Men jeg fikk et bra tempo, og klarte 3mil på 3 timer, der vi i går brukte 3 ganger så lang tid. Mye oppoverbakker. Så kom vi til Napp. Her tok vi Nappstraumtunnelen på over 1,7km, som var en pine. Et tynt gangfelt, der jeg måtte gå med sykkel og vogn oppover til utgang.


Men vi kom oss til slutt til Leknes.

Her tok vi en velfortjent kaffe, på kafé/restaurant, før vi stakk å spiste på Milano pitza, fra halv 9 til kvart på ti. Dro til med stor,sterk pitza, og svidde av 250 kroner. Og fikk ladet opp mobilene. Så bar det til Rimi før det stengte. Syklet så igjen til svolvær, men vi tok av til Unstad. 9km til nordkysten. Surfested. Vi ankom ved halv 2 tia, slo opp telt, og fikk lagt oss rundt kl 4-5.

Sykkelferie søndag 21

Var oppe kl8, og vi ble positivt stemt ta det viste seg at vind og regn hadde stoppet. Men det holdt i et kvarter.. Så det ble med "soving" de neste timene. Kl15 orket vi ikke mer, det var heller ikke for ille, litt yr. Tok en rast i Å med nybakte kanelboller. En stund etter Moskenes tok henrik seg en vask i en fjellbekk, litt lenger, der det var mange broer i mellom, tok vi oss en fiskeburger.


Forbi, så var tunnelen stengt, men det ble ikke bedre etter, da det var veiarbeide de neste kilometerne. Vi vurderte midtveis å overnatte under en kampstein, men det ble med at vi tok en klatretur opp i lia.

Vi slo fra oss også å sove i et betongelement, som var lagt sammen med annet materiale for veibyggingen. Ble overrasket over å finne et avfallsdeponi med mye søppel liggende i strandkanten ved siden av.

Vi kom oss videre, klokken var vel rundt 10. Nå bar det innenlands, og til slutt ankom vi Ramberg. Her fant vi en tilgriset gapahuk ved standa, som vi bosatte. Med sinnrike klessnorer og hengekøyer, kom vi oss i havn rundt kl 3.


 

Sykkelferie lørdag 20

Regnet som begynte fredagen, fortsatte i uforminsket styrke, og i tillegg med vind som nesten fikk teltet til å blåse overende. Vi ble på campingen den dagen. Var bare bortom matkiosken i sørvangen, for en boks øl og smågodt.
   Kjedelig!, og dårlig med søvn.

Sykkelferie fredag 19

Iforhold til at det ble seint før jeg la meg, så våknet jeg relativt tidlig, rundt 9. Men da blir det nesten plent ut umulig for meg å sove mer, av erfaring.


En litt mindre opplagt henrik joina for en frokost med primus, rett i koppen og kakao.

Vi var fremdeles usikre på hva som ville være den beste veien. Men endte med å satse på ferje over til Moskenes, Lofoten.

På tilbakeveien til Bodø fikk jeg prøvd henriks sykkel med vogn, og da ble jeg glad for at jeg hadde brukt såpass tid til å tilpasse min egen sykkel. - det var tungt som bly.

Vi rakk ferja som gikk fra havn rundt halv 4. Tre og en halv time senere var vi i Moskenes. Fram til nå hadde vi vært heldig med været, men nå kjente vi drag av regn. Etter en liten pause, og en tur på turistkontoret, så tok vi turen sørover. Vi passerte Sørvågen, Tind og Å, før det ble slutt på veien, og et campingområde mot havgapet sto foran oss, under et fjell som lignet på et apehode.

Vi prøvde å finne et utspring som vi kunne bruke fjelldukene med,men til ingen nytte. Selv om regnet lignet mer på yr, kom det nå mer av det.         Henrik tok seg en fisketur, mens jeg tok meg en lengre spasertur i heimen. Tilbake der vi forlot syklene, kom vi fram til at henriks telt var det eneste forsvarlige. Rundt kl1, hadde vi satt opp teltet, tatt oss en matbit med primus, og lagt oss.

 

Sykkelferie Torsdag 18

18 timer innelåst i en stålboks:

Vi startet med tog fra oslo S, kl22:56. Til alt overmål var det ikke de gamle togene jeg husket med gru fra bergensbanen, men de nye vognene. - ikke at det gjorde den store forskjellen; det var like umulig å sove.

Stolhøyden er lagd for kinesere, dverger, så blodtilførsel blir effektivt stoppet til beina.

;det er alltids bråk, snork, og fjas, som suser i bakgrunnen.

..kanskje det bare er meg? Noen ser ut til å kunne sove igjennom jordskjelv.

Turen til Trondheim, framme 6:50, gikk begivenhetsløst. - Om man ser bort i fra 2 ivrige evengalister som drøftet bibelen på andre siden av gangen, en hyggelig alkoholiker? som hadde arrangering av plastikkposer som sin største hobby, og noen som sølte øl? på gulvet, slik at jeg endte opp med en, 1, sokk.

Jippi.

Av de mange raringene, bidro jeg med mitt. Jeg måtte jo prøve meg frem med beltesystemet mitt; idé; å avlaste mellomgulvet, slik at jeg lettere faller i søvn.

Startet med stropper over seteryggen, men endte med å "henge meg" fra bagasjehylla. Fant noen gode stillinger, men det hjalp lite siden jeg manglet hørselvern. Om ikke annet fikk Henrik seg en god latter(bilde).

Vi dro fra Trondheim 7:38, og satt oppetter en hyggelig somalisk?, storfamilie. - det var egentlig bare å telle tomler og prøve å holde øynene oppe, frem til Bodø, kl17:28.

Vel fremme i bodø, med en skjelven mage, syklet vi rundt i sentrum. Men planen om å ta ferje til Lofoten den kvelden måtte forandres da den ikke gikk før dagen etter.


Så vi endte med pikkpakket vårt på en finere restaurant kalt "Bjørk", i midten av byen. Spiste mikset grillmat (hjort, okse, gris?, m/tilbehør), kostet flesk, men ble mette.

Nå var klokka blitt 21, så vi syklet nordover for å campe. Vi endte opp på et nedlagt forsvarsverk, Bremnes, som hadde blitt opprettet av tyskerne i 1940, og som hadde blitt omdannet til friluftsområde i 1994.

Mot havgapet på halvøya fant vi en kanonstilling der vi hang opp fjelldukene. Heldigvis var det pent vær.

Henrik prøvde ut fesket, mens jeg slafet, og langt om lenge tok søvnen over i dette lyse ingenmannsland..