Sykkelferie fredag 26

Jeg hadde gjort klart alt for å komme meg ut fort, men Gunnhild lot ikke bære lyd fra seg før hun raste ut døra 5 på syv.
  Så jeg fikk med meg pikkpakket og dro opp til hotellet for å takke for meg. Noen minutter senere var jeg på vei.

  Jeg fikk det for meg at jeg skulle spise på veien, men ikke før jeg fant en rastplass med benk. Vel, det tok sin tid. 6.2 mil og 2 1/2 time seinere. Brev til veivesenet?
I mellomtia kom jeg opp den til nå drøyeste bakken, en jevn stigning fra Kråkmo. En lokal butikk ved Mørsvikbotn var redningen. Spiste og fornyet krefter, før jeg dro litt over 12. Fikk også en prat med en snakkesalig lokalbeboer. Fra han ble jeg fortalt at det var 15 tunneler før Fauske. Dette ble min måte å telle ned til dagens mål.


                                 


  Men før det altså, så var det en hel del tunneler. Den første var den lengste, over 4km, og det viste seg at det var ulovlig for gående og syklister pga farlige avgassenivåer. Da ble det istedenfor 7-8km, en omvei på hele 2.7mil. Og selvsagt en del oppoverbakker.




   Ok, det var fin natur, noen fjellformasjoner som var rent trolske i sin rene former og dimensjoner, men omstendighetene la demper på det hele.

  På E6 igjen, tok jeg fatt på tunnel 13. Hadde bare blinkende baklys og fikk raskt blinkende lykter fra motgående trafikk. Rundt 800m ovenfor slappet jeg av på et vertshus.

 

Skiftet til refleksvest denne gangen. Men jeg forstod raskt at dette ikke var nok, da jeg entret Rauhammertunnelen. En jævel på 1.7km i bakke. Noe sliten og skremt falt jeg sammen på utkikksplassen ovenfor.
   Jeg må ha sett ut som et vrak, for en østerisk? bestemor kom bort til meg med brus og kjeks. Og på toppen av det hele måtte jeg posere med stæsjet. Hyggelig, men en smule surrealistisk der hun smilende hang ut vinduet med kameraet.





  Men nå satte jeg sammen ledlykta jeg hadde liggende og surret den med gaffatape på bestemorkurven. Med blinkende led i alle ender, var alle fornøyde.
De neste timene gikk over hverandre. De siste 4 milene før Fauske gikk jeg på reserven. Ren viljestyrke fikk meg frem like til klokka 19. Da hadde jeg uten større stopp vært av gårde i 7 timer.

 

Tok meg pause i 3 timer. Spiste en dårlig og dyr kyllingkebab, og slafet så med kaffe, på dette stedet café 33, før jeg kjøpte inn litt på dagligvaren. Deretter var jeg igjen på veien.
   Sliten og sår.
Litt over mila seinere var jeg i Nordvika, et sted jeg ble anbefalt av betjeningen på café 33. Et rekreasjons/badeområde med stor parkeringsplass og mulighet for å telte, liggende ved vann, vei og togskinner. Og heldigvis ikke så mye mygg. Jeg fant et egna sted helt ute på kanten og kom meg til sengs kvart på 1.

    


  Til sammen syklet jeg rundt 15 mil denne dagen. 150, fuckings, kilometer, med brennhetende sol, sykkel som veier et tonn, mørbanka kropp og blødende anus. 1500x100 metere. Nok.